Årets vinner er Ingvild Wetrhus Thorsvik, tidligere Stortingsrepresentant og nåværende nestleder i Venstre. Hun vinner prisen for sin sentrale rolle i utformingen av rusforliket som ble vedtatt av Stortinget i 2025.
Etter over fire år med drift av Norges første rusmiddelanalysetjeneste, har vi nå bestemt å legge ned tjenesten på ubestemt tid. Hovedårsaken er manglende finansiering.
Vi analyserer hvordan mandagens valgresultat vil påvirke utviklingen på ulike deler av rusfeltet.
Justisminister Astri Aas-Hansen fra Arbeiderpartiet la før påsken frem en proposisjon med forslag til endringer i lovverket for mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Denne proposisjonen – som bygget på Rushåndhevingsutvalgets utredning og var blitt utarbeidet under tidligere justisminister Emilie Enger Mehl før Senterpartiet gikk ut av regjering – innebar i korte trekk en stadfesting av straffelinjen og en styrking av politiets evne til å håndheve forbudet mot bruk.
09. august deltok jeg på #Dax18 i går med en statssekretær fra AP/helse- og omsorgsdepartementet. Vi i Tryggere Ruspolitikk har nemlig etablert en analysetjeneste der personer som har kjøpt et ulovlig rusmiddel, kan komme og sjekke hva det inneholder. Med denne informasjonen kan de vurdere om de vil kaste stoffet, redusere dosen eller unngå bestemte stoffkombinasjoner. Lignende tilbud finnes i flere land, og vi vet at de kan virke skade- og overdoseforebyggende.
I begynnelsen av debatten på NRK virket det som om Regjeringen støttet rusmiddelanalysetjenesten vår, og vi fikk skryt for vårt arbeid. Det var da vanskelig å få tak på hvorfor de ikke kunne støtte tiltaket økonomisk. Til slutt kom det frem hva de egentlig tenker, og det skremte meg:
Torsdag 24. november var vår fagansvarlig Dagfinn Hessen Paust på NRK Nyhetsmorgen og snakket om protonitazen, et svært potent syntetisk opioid som tilhører stoffklassen benzimidazoler. Dette forekommer nå flere steder i landet og har allerede forårsaket ett dødsfall og flere overdoser. Det nært beslektede stoffet etonitazepyn ble påvist ved en dødelig overdose på Sunnmøre i fjor, og ulike benzimidazolopioider er blitt påvist ved overdoser og dødsfall i både Estland og Sverige den siste tiden.
Siden protonitazen er virksomt på mikrogramnivå og ikke gir utslag på tilgjengelige hurtigtester, kan særlig opioidbrukere nå være ekstra utsatt for overdoser grunnet stoff med ukjent innhold eller styrke. I dette tilfellet kan heller ikke vår rusmiddelanalysetjeneste bistå med avdekking, da det kreves et massespektrometer for å identifisere protonitazen og mange andre benzimidazolopioider. Dette er et svært dyrt apparat som bare store offentlige og industrielle aktører besitter i Norge per i dag.
Vi har advart regjeringen mot denne situasjonen, senest i vårt høringsinnspill til deres forebyggings- og behandlingsreform i sommer. Nå håper vi at det endelig vil iverksettes tiltak for å sørge for at brukerne kan få testet stoffet sitt med mer avanserte metoder, eller få gode medisiner i stedet dersom de ønsker dette.
Vi anbefaler å se hele intervjuet med Dagfinn her.
Tryggere Ruspolitikk mener straff (for ulovlig rusbruk) i seg selv kan være skadelig og at det ikke er et egnet virkemiddel for å hjelpe folk ut av problemer med rusbruk. Her dinner du vårt høringssvar til KrFs representantforslag om at bruk og besittelse av narkotika fortsatt skal være straffbart.
Tryggere Ruspolitikks analysetjeneste har i perioden mars-august mottatt i overkant av 160 rusmiddelprøver til våre nye analysetjeneste. Formålet med tjenesten er skaderedusering gjennom kunnskap, nærmere bestemt at rusbrukere skal vite hva de tar med hvilken styrke for å unngå ulykker og andre uønskede hendelser.
Tryggere Ruspolitikk har avgitt høringsuttalelse i anledning endringer i politiregisterforskriften. Vi mener at departementet tolket Stortingets vedtak for snevert og at den foreslåtte sperringsregelen må gjelde også lovbrudd etter straffeloven slik vi har oppfattet de folkevalgtes behandling av forslag knyttet til Rusreformen. Her følger vårt høringssvar:
