Justisminister Astri Aas-Hansen fra Arbeiderpartiet la før påsken frem en proposisjon med forslag til endringer i lovverket for mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Denne proposisjonen, som bygget på Rushåndhevingsutvalgets utredning, var i stor grad blitt utarbeidet under tidligere justisminister Emilie Enger Mehl før Senterpartiet gikk ut av regjering, og innebar i korte trekk en stadfesting av straffelinjen i norsk ruspolitikk.

Det lå lenge an til at Arbeiderpartiet ville søke flertall for proposisjonen sammen med Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som da ville kreve flere vesentlige skjerpelser. Heldigvis har Arbeiderpartiets nå i stedet dannet et tverrpolitisk flertall i Stortingets justiskomité sammen med Høyre, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, og gått inn for et ruspolitisk forlik som i stor grad bygger på juridiske løsninger spilt inn til partiene av Tryggere Ruspolitikk. I denne teksten forklarer vi hva dette forliket trolig vil innebære i praksis.

1. Bruk og oppbevaring og erverv til egen bruk samles i én felles bestemmelse med lavere strafferamme.

I dag reguleres bruk og besittelse av narkotika i legemiddellovens narkotikabestemmelse, mens oppbevaring og erverv er regulert i straffeloven i samme bestemmelse som salg, tilvirkning og innførsel. Justiskomiteens flertall vil følge anbefalingen i regjeringens lovproposisjon om å flytte oppbevaring og erverv til egen bruk ut av straffeloven og til den mindre alvorlige bestemmelsen i legemiddelloven, slik at denne heretter vil gjelde erverv og oppbevaring (som slås sammen med besittelse) til egen bruk i tillegg til bruk.

Strafferammen for den utvidede bestemmelsen i legemiddelloven foreslås satt til bot eller fengsel i inntil seks måneder, som er litt lavere enn strafferammen den har nå (bot eller fengsel i inntil seks måneder eller begge deler) og vesentlig lavere enn strafferammen oppbevaring og erverv i straffeloven har (bot eller fengsel i inntil to år).

Mengdegrensene for oppbevaring og erverv til egen bruk (dvs. grensen mellom overtredelse av legemiddelloven og overtredelse av straffeloven § 231) skal utvikles i rettspraksis, men for følgende stoffer settes disse mengdene som utgangspunkt:

Cannabis (toppskudd eller harpiks): 15 gram
Heroin: 3 gram*
Opioid- eller benzodiazepintabletter: 25 rusdoser
Amfetamin, metamfetamin og kokain: 2 gram
MDMA/ecstasy: 1 gram pulver eller 5 tabletter
LSD: 3 drypp eller 2 mg rent stoff
GHB: 0,5 dL
Fleinsopp: 20 gram (tørket)

*Mengdegrensen for heroin er høyere enn grensen på 2 gram foreslått i Støre-regjeringens proposisjon og Solberg-regjeringens forslag til avkriminalisering.

De øvrige grensene tilsvarer grensene i Støre-regjeringens proposisjon, samt enten Solberg-regjeringens forslag til avkriminalisering eller dagens grenser for bruk av forelegg.

2. Voksne kan velge mellom forenklet forelegg og rådgivning.

Ved mindre overtredelser av den utvidede narkotikabestemmelsen i legemiddelloven skal personer over 18 år få tilbud om å vedta forenklet forelegg på stedet – med mindre rusmiddelavhengighet eller andre kjente forhold taler mot bot. Et forenklet forelegg er en bot som unntas strafferegistrering på samme måte som et sivilrettslig gebyr, men som likevel regnes som en strafferettslig reaksjon og kan gjøres opp ved bøtetjeneste. (Bøtesoning ved manglende betalingsevne er ikke aktuelt i praksis på grunn av kravet i straffeprosessloven § 456 annet ledd om at allmenne hensyn må tilsi soning av den subsidiære straffen.) Det presiseres i innstillingen at bøtesatsene skal være lave.

Hvis man ikke vedtar det forenklede forelegget, eller hvis det er snakk om en stoffmengde som overskrider det som kan avgjøres ved forenklet forelegg, skal normalreaksjonen være påtaleunnlatelse med vilkår om å møte til rådgivningssamtale hos kommunen. Møter man ikke til rådgivning, vil man risikere forelegg, men påtalemyndigheten skal først gjøre en ny vurdering av hvorvidt det er grunn til å mistenke en rusmiddelavhengighet eller andre forhold som taler mot bøtelegging.

For forhold som kan avgjøres ved forenklet forelegg, kan brukerne dermed i praksis velge mellom å møte til rådgivning og få en bot som ikke strafferegistreres – altså omtrent som i den opprinnelige rusreformen som Solberg-regjeringen foreslo. Mengdegrensene for avgjørelse ved forenklet forelegg skal reguleres i forskrift av Justisdepartementet.

3. Påtaleunnlatelse med vilkår skal ikke lenger fremgå av politiattest.

Siden forenklede forelegg ikke strafferegistreres, og dermed ikke fremgår av noen politiattest, har justiskomiteens foreslått at påtaleunnlatelse med vilkår om rådgivning heller ikke lenger skal fremgå av noen politiattest. Disse reaksjonene vil da ikke lenger være synlige for arbeidsgiver eller utdanningssted, eller ved søknad om assistert befruktning eller adopsjon. De kan likevel være til hinder for sikkerhetsklarering etter sikkerhetsloven.

4. Unge må bare møte til rådgivning, fortrinnsvis frivillig.

Personer under 18 år skal ikke få tilbud om forenklet forelegg. I stedet skal de sendes til rådgivningssamtale, fortrinnsvis ved hjelp av en ny hjemmel i politiloven til frivillig henvisning. Denne hjemmelen innebærer ingen plikt til å møte, men varsling av foresatte vil likevel kunne gi henvisningen en viss forpliktende karakter. Dersom det opprettes straffesak, skal reaksjonen være påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte til rådgivning. “Ruskontrakter” (vilkår om ruskontroll) skal ikke lenger benyttes.

5. Avhengighet skal fremdeles føre til påtaleunnlatelse uten vilkår.

Justiskomiteen vil ikke lovfeste en særregel om reaksjoner ved rusmiddelavhengighet, men viderefører Høyesteretts praksis om straffutmålingsfrafall i disse tilfellene med noe justerte mengdegrenser. Påtalemyndigheten skal da fortsatt gi påtaleunnlatelse uten vilkår når rusmiddelavhengighet antas å foreligge. Det er uklart om disse påtaleunnlatelsene skal fremgå av uttømmende politiattest like lenge som i dag, eller sperres etter tre år når det ikke foreligger gjentakelse. I 2021 ba Stortinget regjeringen innføre sistnevnte løsning for overtredelser av legemiddelloven, men Justisdepartementet har foreløpig ikke gjennomført dette ennå grunnet endringene i straffutmåling ved rusmiddelavhengighet og det pågående lovarbeidet knyttet til reaksjonene i mindre alvorlige narkotikasaker.

6. Politiet skal ikke straffeforfølge narkotikalovbrudd som oppdages fordi nødetatene bes om hjelp.

Justiskomiteen vil be regjeringen fremme forslag til en lovfestet “samaritanerbestemmelse”. Dette er en amnestiregel som hindrer at politiet straffeforfølger narkotikalovbrudd som oppdages fordi noen tilkaller ambulanse eller andre nødetater i en nødsituasjon, eller narkotikalovbrudd som oppdages hos noen som følge av at de anmelder et forhold til politiet. I motsetning til avkriminaliseringen som ble foreslått av Solberg-regjeringen, skal denne regelen også omfatte mindre alvorlige overtredelser av straffeloven § 231 – for eksempel salg eller tilvirkning av mindre mengder, eller befatning med stoffmengder til egen bruk som overskrider de vanlige mengdegrensene. Dette er viktig, da mange ellers kan vegre seg for å kontakte nødetatene på grunn av slike forhold.

7. Politiet kan ta rusprøve når det er av vesentlig betydning og forholdsmessig, men ikke når man har vedtatt forelegg eller tilstått.

Siden justiskomiteens innstilling er et kompromiss med Arbeiderpartiets opprinnelige forslag, får politiet en viss adgang til å ta rusprøve for å oppklare saker om bruk av narkotika. Dette skal fortrinnsvis skje med prøver av spytt som tas på stedet og sendes til rettstoksikologisk analyse (dvs. ikke hurtigtesting som i trafikken), men det gis i teorien også adgang til blodprøvetaking hvis siktede ikke samarbeider om andre metoder – eller urinprøvetaking hvis siktede foretrekker dette. Det skal imidlertid foretas en streng og konkret vurdering av hvorvidt dette er nødvendig og forholdsmessig, og det skal ikke tas rusprøve hvis man allerede har tilstått bruk eller vedtatt forenklet forelegg. I praksis betyr dette at prøvetaking antakelig vil skje i liten utstrekning, og tvungen prøvetaking vil nok enda sjeldnere bli nødvendig – siden terskelen for å tilstå og/eller vedta antakelig vil være lav når reaksjonene for lovbruddet er såpass milde. Den formelle adgangen til prøvetaking vil imidlertid gjøre det lettere for politiet å oppklare saker om bruk enn i dag.

8. Rusprøver skal ha åpen statistikk og gjennomgås av Riksadvokaten.

For å forhindre at politiet tar rusprøver på tvilsomt mistankegrunnlag, skal det føres en offentlig statistikk over hvor ofte rusprøver tas, samt hvor ofte prøveresultatene er negative. I tillegg til å fange opp en eventuell systematisk feilpraktisering av mistankekravet, og sikre at politiet ivaretar borgernes rettssikkerhet, vil en slik statistikk kunne avdekke svakheter i politiets metoder for undersøkelse av tegn og symptomer på ruspåvirkning.

Når de foreslåtte lovendringene har virket i ett år, skal Riksadvokaten også foreta en ny gjennomgang av politiets tvangsmiddelbruk tilsvarende den som ble foretatt i 2022, for å sikre at rusprøvetaking og andre inngrep ikke skjer i større utstrekning enn tillatt.

9. Uskyldige som har måttet avlegge rusprøve, kan søke om oppreisning.

Den som frifinnes i en straffesak, kan i dag søke erstatning for belastninger som straffeforfølgningen har medført. Det gis allerede i dag skjønnsmessig oppreisning for inngripende tvangsmiddelbruk, og justiskomiteens flertall understreker at det vil være adgang til å søke om skjønnsmessig oppreisning etter rusprøvetaking. Dette sender et signal til Statens sivilrettsforvaltning om at terskelen for å gi oppreisning skal være lav, hvilket vil kunne ha en ytterligere disiplinerende effekt på politiets prøvetakingspraksis.

10. Dagens rammer for ransaking ligger fast.

Bortsett fra en begrenset adgang til rusprøvetaking, gjøres det ingen endringer i politiets adgang til tvangsmiddelbruk i brukersaker. Dette betyr at det ikke vil være aktuelt å ransake brukeres mobiltelefon, undertøy eller bolig ved mistanke om overtredelse av den utvidede bestemmelsen i legemiddelloven. Det skal likevel fortsatt være adgang til å ransake brukere som ledd i etterforskning av en selger hvis vilkårene for tredjepartsransaking er oppfylt.