Fra best til verst: Dette er partienes ruspolitikk

Norsk ruspolitikk har i de siste årene vært i en brytningstid, og avstanden mellom ytterpunktene har vært stor. Noen av partiene har kjempet ivrig for innstramminger, tvungen rusprøvetakning og tatt utgangspunkt i at straff virker forebyggende. Andre partier ønsker seg en ny linje, der skadereduksjon og helsehjelp står i sentrum. Vi har gått gjennom partiprogrammer, mediesaker og stortingsvedtak med mål om å finne ut av hvilke partier vi mener det er lurt å stemme på dersom du ønsker en mer human og mer kunnskapsbasert ruspolitikk.

Kriterier:

• Vil gå vekk fra bruk av straff, også for dem som ikke er rusavhengige (2p)

• Ønsker lovlig regulert salg av cannabis, med mål om å redusere skader for individ og samfunn (2p)

• Støtter et fleksibelt og individtilpasset LAR/HAB (1p)

• Satser på skadeforebyggende tiltak slik som rusmiddelanalysetjenester (1p)

• Klarer å vise at de prioriterer en progressiv ruspolitikk (1 p)

• Ønsker ikke nye tvangsmidler (1p)

• Ønsker en ansvarlig alkoholpolitikk (1p)

• Bruker et ikke-stigmatiserende språk (1p)

MDG: Terningkast 6

MDG har en kunnskapsbasert og nyansert ruspolitikk som ikke er utpreget ideologisk. De ønsker en streng alkoholpolitikk, så vel som strengt regulert lovlig omsetning av cannabis. De har et tydelig språk som ikke stigmatiserer eller feilinformerer. Politikken deres vitner om at de forstår at mennesker som bruker ulovlige rusmidler i Norge, er en sammensatt gruppe med ulike behov. De ønsker skadereduserende tiltak rettet mot alle, nok behandlingsplasser til de som trenger det, og evidensbasert forebygging i tråd med FNs anbefalinger. 

I tillegg til å ha et godt og detaljert kapittel om ruspolitikk i programmet sitt, har de klart å sørge for god synlighet i rusdebatten til tross for en relativt liten stortingsgruppe. Vi har lite å utsette på MDGs ruspolitikk, og vi velger å gi dem vår eneste sekser i år.

Rødt: Terningkast 5

Rødt har vist seg som et parti som er villige til å tenke nytt i ruspolitikken. De har sitt opphav i en radikal sosialistisk bevegelse som så på ulovlige rusmidler som passifiserende i klassekampen. De har også hatt et restriktivt syn på alkohol, men statusen til personer som Mimir Kristjansson og Jon Michelet vitner fortsatt om større toleranse for alkohol enn annen rus. Partiprogrammet de vedtok på landsmøtet i år, innebærer likevel støtte til en fortsatt streng alkohollovgivning, avkriminalisering og – noe uventet – et ønske om lovliggjøring av cannabis innenfor ansvarlige rammer.

Det eneste som trekker ned, er at de kunne vært mer synlige i rusdebatten. Vi triller en femmer, men de er ikke langt unna en sekser om bare de prioriterer rusdebatten litt høyere!

Venstre: Terningkast 5

Venstre skal ha mye av æren for at rusreformen ble en del av regjeringsplattformen til den borgerlige regjeringen etter stortingsvalget i 2017, og de har klart å ta stor plass i rusdebatten siden den gang. De har frontet en inkluderende og kunnskapsbasert ruspolitikk “før det var kult”, i en tid da resten av partiene virket redde for å undersøke nye løsninger. 

Programmet deres innebærer forslag om flere analysetjenester, flere behandlingsplasser, en mer fleksibel substitusjonsbehandling, og ikke minst regulert omsetning av cannabis. Dette vitner om en ruspolitikk som favner flere ulike brukergrupper og forsøker å møte alles behov. Den røde tråden er ønsket om å gå bort fra moralisering og straff, og heller satse målrettet på å redusere skader. Venstre skal også ha mye av æren for det ruspolitiske kompromisset som nylig ble inngått mellom Ap, Høyre, SV og Venstre, som resulterte i en kraftig nedkriminalisering og en langt mer progressiv modell enn den regjeringen opprinnelig foreslo.

Det er imidlertid trist at fokuset på skadeforebygging ikke reflekteres like sterkt i partiets alkoholpolitikk; Venstre vil utvide åpningstidene for alkoholsalg og tillate sterkøl i butikk, og programmet sier lite om hvordan de vil forebygge skader fra alkoholbruk. Vi triller en femmer.

SV: Terningkast 5

I likhet med Rødt, stammer SV fra en venstreside som har vært svært restriktiv når det kommer til ulovlig rus. På tross av dette, landet de på riktig side av rusreformen i 2021, og de har gjort en god innsats for norske rusbrukeres ve og vel, og stått opp mot dem som ønsker mer straff og mer politi. Særlig tidligere justispolitisk talsperson Andreas Unneland har vist seg som en klar stemme, blant annet i debatten om rolleblanding mellom politiet og Norsk Narkotikapolitiforening (nå omdøpt Norsk Narkotikaforebyggende Forening). Nåværende justispolitisk talsperson Torgeir Fylkesnes har også markert seg med sitt bidrag til det fremoverlente ruspolitiske forliket i justiskomiteen i år.

Vi triller en femmer, men de kan vente en soleklar sekser så fort de lytter til ungdomspartiet sitt og støtter en lovlig, regulert omsetning av cannabis.

Høyre: Terningkast 4

Høyre er et parti som det kan være litt vanskelig å plassere i ruspolitikken om dagen. Vi begynner med det positive: Bent Høie, som var deres helseminister i to regjeringsperioder, endret norsk rusdebatt for alltid da han i 2016 tok til orde for avkriminalisering og initierte en vellykket snuoperasjon for hele partiet som endte med gjennomslag på landsmøtet. Etter den borgerlige regjeringen ble gjenvalgt i 2017, ble rusreform en del av den nye regjeringsplattformen. Høyre gikk uredde inn i en betent debatt, og tok til orde for en helt ny tenkemåte om ulovlige rusmidler og - kanskje enda viktigere - menneskene som bruker dem. 

Høyre er ikke like synlige i rusdebatten nå som de var da, og engasjementet for avkriminalisering virker å ha havnet litt i skyggen av et ønske om å fremstå som “tough on crime”. Det trekker også ned at de ofte uttaler seg på en måte som fremstiller alle som bruker ulovlige rusmidler som syke, avhengige eller hjelpetrengende, samtidig som profilerer seg på å ville liberalisere alkoholpolitikken. Høyre skal likevel ha en del av æren for nedkriminaliseringen som ble landet sammen med Ap, Venstre og SV i begynnelsen av juni. Vi triller en firer. 

Arbeiderpartiet: Terningkast 3

Mange ble skuffet da Arbeiderpartiet i 2021 skiftet side i ruspolitikken og sikret et flertall for å fortsette å straffe rusmiddelbrukere. Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor de snudde, men det vi vet er straff skader, og at det ikke finnes empiri som underbygger at det å fortsette med kriminalisering av brukere er en god idé. Ap skiller seg tydelig fra de aller ivrigste narkotikakrigerne i Frp, KrF og Sp. Helseminister Vestre har tatt til orde for et mer fleksibelt LAR, utvidelse av heroinassistert behandling og skadereduserende tiltak slik som brukerrom og analysetjenester, noe vi stiller oss helhjertet bak. Likevel må det sies at dette verken er radikalt eller nytenkende i dagens politiske klima. 

Det så lenge ut til at Ap ville dra ruspolitikken i en mer restriktiv retning da de lanserte del to av sin Forebyggings- og behandlingsreform i april. I den lå forslag til nye tvangsmidler til politiet, og en videreføring av store deler av Senterpartiets ultrakonservative linje. Likevel gikk AP til slutt med på et solid kompromiss med Høyre, Venstre og SV, som blant annet innebærer at mindre alvorlige narkotikalovbrudd nå skal straffes med forenklede forelegg eller oppmøte til rådgivning – uten at forholdet havner på rullebladet. Alt i alt er Ap et vanskelig parti å bedømme i år, da kompromisset i Stortinget klart trekker opp, mens partiprogrammet og det opprinnelige lovforslaget trekker ned. Vi triller en sterk treer. 

Kristelig Folkeparti: Terningkast 1

Kristelig Folkeparti har en interessant rolle i norsk ruspolitikk. De har alltid vært uttalte motstandere av avkriminalisering, men sikret samtidig flertall til en regjering som gikk inn for nettopp dette. Da dette skulle opp for votering i Stortinget var de bundet av regjeringssamarbeidet til å stemme for, men oppfordret samtidig andre til å stemme mot. Kristelig Folkeparti har siden den gang gjort det til en kjernesak å gi politiet flere tvangsmidler de kan bruke mot mennesker som bruker ulovlige rusmidler. 

Det er påfallende at KrF, som ofte smykker seg med å stå på side med samfunnets mest utsatte grupper, ikke makter å se hvor ødeleggende straff kan være for den enkelte, og spesielt for de som sliter mest fra før. KrF får terningkast 1 av oss.

Senterpartiet: Terningkast 1

Det finnes ingen partier som har gjort det til en så stor del av sin identitet å være mot rusreform som Senterpartiet. De har klokkertro på at rusproblemer kan bekjempes med straff og politi, til tross for at stadig flere aktører med faglig tyngde slår fast det motsatte. Deres ettermæle på rusfeltet etter å ha ledet justisdepartementet i over tre år, er at de nesten fikk gjennomslag for en historisk opptrapping av straffelinjen: tvungne rusprøver, seks måneders fengsel og et ullent skille mellom “tunge rusavhengige” og andre. Dette er ruspolitikken vi kunne ha ventet oss dersom Sp fikk viljen sin. 

Når lederen av partiet går ut med slagord som “nei til narkotika og ja til norsk kjøtt!” kan det virke som om standpunktet deres i rusdebatten i stor grad handler om å markere seg i en slags kulturkrig. Det er synd om det skal sette en stopper for positiv utvikling på et felt som sårt trenger endring. Senterpartiet for terningkast 1 i år.

Fremskrittpartiet: Terningkast 1

Fremskrittspartiet har en ruspolitikk som i stor grad minner om KrF og Sp sin, men de strekker seg enda lenger. Sommeren 2024 publiserte de en sak på sin egen nettside med overskriften “Det må ikke lønne seg å være narkotikaavhengig”. Der mente de at det å skille juridisk mellom de som er avhengige og de som ikke er det, var vanskelig for politiet og skapte gråsoner. De fleste som bruker dette argumentet, er tilhengere av avkriminalisering for alle og en ruspolitikk som hjelper, ikke straffer. Fremskrittspartiet konkluderer derimot med at alle skal straffes, inkludert de som sliter med alvorlig rusavhengighet. 

De er samtidig det norske partiet som i størst grad er tilhengere av en mer liberal politikk hva gjelder tobakk og alkohol. Ifølge deres egne nettsider ønsker de å oppheve Vinmonopolet samt reklameforbudet for tobakk og alkohol, og ikke minst fjerne regulering av åpnings- salgs- og skjenketider. Etterlatt inntrykk er at det er helt greit å ruse seg og være usunn - så lenge du bruker de samme rusmidlene som oss. Terningkast 1.

Hva går rusforliket på Stortinget ut på?

Justisminister Astri Aas-Hansen fra Arbeiderpartiet la før påsken frem en proposisjon med forslag til endringer i lovverket for mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Denne proposisjonen, som bygget på Rushåndhevingsutvalgets utredning, var i stor grad blitt utarbeidet under tidligere justisminister Emilie Enger Mehl før Senterpartiet gikk ut av regjering, og innebar i korte trekk en stadfesting av straffelinjen i norsk ruspolitikk. 

Det lå lenge an til at Arbeiderpartiet ville søke flertall for proposisjonen sammen med Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som da ville kreve flere vesentlige skjerpelser. Heldigvis har Arbeiderpartiets nå i stedet dannet et tverrpolitisk flertall i Stortingets justiskomité sammen med Høyre, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, og gått inn for et ruspolitisk forlik som i stor grad bygger på juridiske løsninger spilt inn til partiene av Tryggere Ruspolitikk. I denne teksten forklarer vi hva dette forliket trolig vil innebære i praksis.

1. Bruk og oppbevaring og erverv til egen bruk samles i én felles bestemmelse med lavere strafferamme.

I dag reguleres bruk og besittelse av narkotika i legemiddellovens narkotikabestemmelse, mens oppbevaring og erverv er regulert i straffeloven i samme bestemmelse som salg, tilvirkning og innførsel. Justiskomiteens flertall vil følge anbefalingen i regjeringens lovproposisjon om å flytte oppbevaring og erverv til egen bruk ut av straffeloven og til den mindre alvorlige bestemmelsen i legemiddelloven, slik at denne heretter vil gjelde erverv og oppbevaring (som slås sammen med besittelse) til egen bruk i tillegg til bruk.

Strafferammen for den utvidede bestemmelsen i legemiddelloven foreslås satt til bot eller fengsel i inntil seks måneder, som er litt lavere enn strafferammen den har nå (bot eller fengsel i inntil seks måneder eller begge deler) og vesentlig lavere enn strafferammen oppbevaring og erverv i straffeloven har (bot eller fengsel i inntil to år). 

Mengdegrensene for oppbevaring og erverv til egen bruk (dvs. grensen mellom overtredelse av legemiddelloven og overtredelse av straffeloven § 231) skal utvikles i rettspraksis, men for følgende stoffer settes disse mengdene som utgangspunkt:

• Cannabis (toppskudd eller harpiks): 15 gram

• Heroin: 3 gram*

• Opioid- eller benzodiazepintabletter: 25 rusdoser

• Amfetamin, metamfetamin og kokain: 2 gram

• MDMA/ecstasy: 1 gram pulver eller 5 tabletter

• LSD: 3 drypp eller 2 mg rent stoff

• GHB: 0,5 dL

• Fleinsopp: 20 gram (tørket)

*Mengdegrensen for heroin er høyere enn grensen på 2 gram foreslått i Støre-regjeringens proposisjon og Solberg-regjeringens forslag til avkriminalisering.

De øvrige grensene tilsvarer grensene i Støre-regjeringens proposisjon, samt enten Solberg-regjeringens forslag til avkriminalisering eller dagens grenser for bruk av forelegg.

2. Voksne kan velge mellom forenklet forelegg og rådgivning.

Ved mindre overtredelser av den utvidede narkotikabestemmelsen i legemiddelloven skal personer over 18 år få tilbud om å vedta forenklet forelegg på stedet – med mindre rusmiddelavhengighet eller andre kjente forhold taler mot bot. Et forenklet forelegg er en bot som unntas strafferegistrering på samme måte som et sivilrettslig gebyr, men som likevel regnes som en strafferettslig reaksjon og kan gjøres opp ved bøtetjeneste. (Bøtesoning ved manglende betalingsevne er ikke aktuelt i praksis på grunn av kravet i straffeprosessloven § 456 annet ledd om at allmenne hensyn må tilsi soning av den subsidiære straffen.) Det presiseres i innstillingen at bøtesatsene skal være lave.

Hvis man ikke vedtar det forenklede forelegget, eller hvis det er snakk om en stoffmengde som overskrider det som kan avgjøres ved forenklet forelegg, skal normalreaksjonen være påtaleunnlatelse med vilkår om å møte til rådgivningssamtale hos kommunen. Møter man ikke til rådgivning, vil man risikere forelegg, men påtalemyndigheten skal først gjøre en ny vurdering av hvorvidt det er grunn til å mistenke en rusmiddelavhengighet eller andre forhold som taler mot bøtelegging.

For forhold som kan avgjøres ved forenklet forelegg, kan brukerne dermed i praksis velge mellom å møte til rådgivning og få en bot som ikke strafferegistreres – altså omtrent som i den opprinnelige rusreformen som Solberg-regjeringen foreslo. Mengdegrensene for avgjørelse ved forenklet forelegg skal reguleres i forskrift av Justisdepartementet.

3. Påtaleunnlatelse med vilkår skal ikke lenger fremgå av politiattest. 

Siden forenklede forelegg ikke strafferegistreres, og dermed ikke fremgår av noen politiattest, har justiskomiteens foreslått at påtaleunnlatelse med vilkår om rådgivning heller ikke lenger skal fremgå av noen politiattest. Disse reaksjonene vil da ikke lenger være synlige for arbeidsgiver eller utdanningssted, eller ved søknad om assistert befruktning eller adopsjon. De kan likevel være til hinder for sikkerhetsklarering etter sikkerhetsloven.

4. Unge må bare møte til rådgivning, fortrinnsvis frivillig.

Personer under 18 år skal ikke få tilbud om forenklet forelegg. I stedet skal de sendes til rådgivningssamtale, fortrinnsvis ved hjelp av en ny hjemmel i politiloven til frivillig henvisning. Denne hjemmelen innebærer ingen plikt til å møte, men varsling av foresatte vil likevel kunne gi henvisningen en viss forpliktende karakter. Dersom det opprettes straffesak, skal reaksjonen være påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte til rådgivning. “Ruskontrakter” (vilkår om ruskontroll) skal ikke lenger benyttes.

5. Avhengighet skal fremdeles føre til påtaleunnlatelse uten vilkår.

Justiskomiteen vil ikke lovfeste en særregel om reaksjoner ved rusmiddelavhengighet, men viderefører Høyesteretts praksis om straffutmålingsfrafall i disse tilfellene med noe justerte mengdegrenser. Påtalemyndigheten skal da fortsatt gi påtaleunnlatelse uten vilkår når rusmiddelavhengighet antas å foreligge. Det er uklart om disse påtaleunnlatelsene skal fremgå av uttømmende politiattest like lenge som i dag, eller sperres etter tre år når det ikke foreligger gjentakelse. I 2021 ba Stortinget regjeringen innføre sistnevnte løsning for overtredelser av legemiddelloven, men Justisdepartementet har foreløpig ikke gjennomført dette ennå grunnet endringene i straffutmåling ved rusmiddelavhengighet og det pågående lovarbeidet knyttet til reaksjonene i mindre alvorlige narkotikasaker.

6. Politiet skal ikke straffeforfølge narkotikalovbrudd som oppdages fordi nødetatene bes om hjelp.

Justiskomiteen vil be regjeringen fremme forslag til en lovfestet “samaritanerbestemmelse”. Dette er en amnestiregel som hindrer at politiet straffeforfølger narkotikalovbrudd som oppdages fordi noen tilkaller ambulanse eller andre nødetater i en nødsituasjon, eller narkotikalovbrudd som oppdages hos noen som følge av at de anmelder et forhold til politiet. I motsetning til avkriminaliseringen som ble foreslått av Solberg-regjeringen, skal denne regelen også omfatte mindre alvorlige overtredelser av straffeloven § 231 – for eksempel salg eller tilvirkning av mindre mengder, eller befatning med stoffmengder til egen bruk som overskrider de vanlige mengdegrensene. Dette er viktig, da mange ellers kan vegre seg for å kontakte nødetatene på grunn av slike forhold.

7. Politiet kan ta rusprøve når det er av vesentlig betydning og forholdsmessig, men ikke når man har vedtatt forelegg eller tilstått.

Siden justiskomiteens innstilling er et kompromiss med Arbeiderpartiets opprinnelige forslag, får politiet en viss adgang til å ta rusprøve for å oppklare saker om bruk av narkotika. Dette skal fortrinnsvis skje med prøver av spytt som tas på stedet og sendes til rettstoksikologisk analyse (dvs. ikke hurtigtesting som i trafikken), men det gis i teorien også adgang til blodprøvetaking hvis siktede ikke samarbeider om andre metoder – eller urinprøvetaking hvis siktede foretrekker dette. Det skal imidlertid foretas en streng og konkret vurdering av hvorvidt dette er nødvendig og forholdsmessig, og det skal ikke tas rusprøve hvis man allerede har tilstått bruk eller vedtatt forenklet forelegg. I praksis betyr dette at prøvetaking antakelig vil skje i liten utstrekning, og tvungen prøvetaking vil nok enda sjeldnere bli nødvendig – siden terskelen for å tilstå og/eller vedta antakelig vil være lav når reaksjonene for lovbruddet er såpass milde. Den formelle adgangen til prøvetaking vil imidlertid gjøre det lettere for politiet å oppklare saker om bruk enn i dag.

8. Rusprøver skal ha åpen statistikk og gjennomgås av Riksadvokaten.

For å forhindre at politiet tar rusprøver på tvilsomt mistankegrunnlag, skal det føres en offentlig statistikk over hvor ofte rusprøver tas, samt hvor ofte prøveresultatene er negative. I tillegg til å fange opp en eventuell systematisk feilpraktisering av mistankekravet, og sikre at politiet ivaretar borgernes rettssikkerhet, vil en slik statistikk kunne avdekke svakheter i politiets metoder for undersøkelse av tegn og symptomer på ruspåvirkning.

Når de foreslåtte lovendringene har virket i ett år, skal Riksadvokaten også foreta en ny gjennomgang av politiets tvangsmiddelbruk tilsvarende den som ble foretatt i 2022, for å sikre at rusprøvetaking og andre inngrep ikke skjer i større utstrekning enn tillatt.

9. Uskyldige som har måttet avlegge rusprøve, kan søke om oppreisning.

Den som frifinnes i en straffesak, kan i dag søke erstatning for belastninger som straffeforfølgningen har medført. Det gis allerede i dag skjønnsmessig oppreisning for inngripende tvangsmiddelbruk, og justiskomiteens flertall understreker at det vil være adgang til å søke om skjønnsmessig oppreisning etter rusprøvetaking. Dette sender et signal til Statens sivilrettsforvaltning om at terskelen for å gi oppreisning skal være lav, hvilket vil kunne ha en ytterligere disiplinerende effekt på politiets prøvetakingspraksis.

10. Dagens rammer for ransaking ligger fast.

Bortsett fra en begrenset adgang til rusprøvetaking, gjøres det ingen endringer i politiets adgang til tvangsmiddelbruk i brukersaker. Dette betyr at det ikke vil være aktuelt å ransake brukeres mobiltelefon, undertøy eller bolig ved mistanke om overtredelse av den utvidede bestemmelsen i legemiddelloven. Det skal likevel fortsatt være adgang til å ransake brukere som ledd i etterforskning av en selger hvis vilkårene for tredjepartsransaking er oppfylt.

Valgkomitéen søker kandidater til sentralstyret!

Norges største ruspolitiske forening skal velge nytt sentralstyre. Er du nysgjerrig på en rolle som styremedlem, eller vil tipse om noen som kan egne seg? Ta kontakt med leder i valgkomitéen, line.jacobsen@rusreform.no så setter vi opp en uforpliktende prat med kandidaten.

Hvem ser vi etter?

Det er en fordel å ha organisasjonserfaring, og interesse for rusfeltet. Valgkomitéen forsøker å finne kandidater som utfyller og beriker styret, slik at styret totalt sett har en god sammensetning av relevante fagbakgrunner (bla. helsefaglig, juridisk, strategisk, rusfaglig, politisk), erfaring, og mangfold av kjønn, kultur, geografi og andre dimensjoner.

Hva gjør sentralstyret i FTR?

I vedtektene står det at “Sentralstyret er foreningens øverste organ mellom landsmøtene og har ansvaret for den daglige driften og gjennomføringen av landsmøtets vedtak. Sentralstyret fastsetter foreningens budsjett og har ansvaret for økonomi og strategier innenfor rammene gitt av landsmøtet. Sentralstyret kan supplere seg selv ved frafall. Sentralstyret godkjenner foreningens regnskap.”

Styret har møter 4-6 ganger i året, i hovedsak digitalt. Det forventes at styremedlemmer setter seg inn i saksgrunnlaget i forkant av styremøtene, og kan være tilgjengelig i enkelte anledninger utenom styremøtene.

Send inn forslag til valgkomitéen!

Alle forslag vurderes, og det er helt uforpliktende. Tips oss ved å ta kontakt med valgkomitélederen på line.jacobsen@rusreform.no, innen 25. mars 2025.

Du kan forebygge nye dødsfall, Kjerkol!

Mange kan dø av syntetiske opioider hvis ikke regjeringen tar grep. 

Nitazener er en type syntetiske opioider som er blitt utbredt på det illegale markedet de seneste årene. Noen er 500 til 1000 ganger sterkere enn morfin og fem til ti ganger sterkere enn fentanyl, og effektprofilene er lite studert. Det har vært flere overdoser og dødsfall av nitazener i Norge, og i USA, Baltikum og Storbritannia har de tatt svært mange liv. 

Selges ofte som annet stoff

Nitazener påvises ofte i tabletter solgt som andre opioider, slik at mange ikke vet hva de får i seg. Trolig har vi bare sett begynnelsen på dette problemet, da Afghanistan – som historisk har produsert mesteparten av verdens heroin – i fjor reduserte sin opiumsproduksjon med 95 prosent. Mye av etterspørselen etter heroin vil da sannsynligvis møtes av andre opioider snart, og nitazener er enkle og billige å produsere.

Enkle grep kan tas i dag

Norge trenger en beredskapsplan for denne varslede krisen. Mange tiltak kan da utredes, men noen kan iverksettes i dag:

For det første må opioidbrukere få medisinene de trenger, så de slipper å kjøpe stoff på gata. Ved Eikaklinikken møter vi flere som ikke kan nyttiggjøre seg dagens LAR-tilbud – enten fordi de da må prøve å slutte med benzodiazepiner, eller fordi kontrollregimet er for strengt. Dette er unødvendig når forskning viser at nedtrapping gir høyere dødelighet ved benzodiazepinavhengighet, og LAR fungerer utmerket i land med mindre strenge regimer.

For det andre er det viktig at brukerne kan få sjekket innholdet i stoffet de kjøper, så ingen inntar noe de ikke vet hva er. Tryggere Ruspolitikk driver i dag den eneste tjenesten i Norge som tilbyr dette, men får foreløpig ingen offentlig støtte til å drive den, og nitazener byr på tekniske utfordringer som krever bedre utstyr. Det siste kan vi ordne selv, men vi har per i dag ikke kapasitet til å betjene pågangen som kan forventes hvis krisen slår til for fullt. 

Vi håper da at helse- og omsorgsministeren vil sikre adekvat beredskap før det er for sent.

Ina Roll Spinnangr, daglig leder i Tryggere Ruspolitikk

Aina Mumbi, lege ved Eikaklinikken

Vårt høringsinnspill til Rushåndshevingsutvalget

Vi har skrevet et høringssvar til Rushåndshevingsutvalget, et utvalg bestående av tre jurister som skal utrede enkelte strafferettslige og straffeprosessuelle sider ved regjeringens varslede forebyggings- og behandlingsform. Dette er en oppsummering av noen hovedpoenger fra høringsinnspillet. Du kan lese innspillet i sin helhet her.

Innledningsvis mener vi at det er sterkt beklagelig at regjeringen ikke ville lytte til Rusreformutvalgets grundige utredning i NOU 2019: 26 og konklusjonene der, og at de nå har nedsatt et nytt utvalg som blir bedt finne måter å omgå grunnleggende strafferettslige og straffeprosessuelle prinsipper på for bestemte samfunnsgrupper. Likevel har vi forsøkt å komme med mest mulig konstruktive og konkrete innspill innenfor de snevre juridiske og politiske rammene som utvalgets mandat oppstiller.

Dette er noen av hovedpoengene fra høringsinnspillet:

• Det er svært vanskelig å skille treffsikkert mellom brukergrupper, slik utvalget har fått i instruks å gjøre. Det vil være en påkjenning for rusavhengige å stadig måtte bevise sin rusavhengighet, og det skapes et insentiv til å lyve om å være avhengig.

• Vernet mot tvungen selvinkriminering er ikke ivaretatt godt nok.

• Det er flere uklarheter rundt når rusavhengighet skal lede til straffutmålingsfrafall, blant annet knyttet til sammenhengen mellom tilstanden og handlingen.

• Vi ser ikke behovet for å gi politiet nye inngripende virkemidler for å etterforske bruk, og vi reagerer på at utvalget har fått i instruks å forsøke å innføre uforholdsmessige straffeprosessuelle tvangsmidler.

• Utvalget har blitt bedt om å se på terskelverdier for hvilke stoffmengder som kan anses å være til eget bruk. Vi mener da at forslagene til terskelverdier fra Rusreformutvalgets flertall i NOU 2019: 26 er fornuftige, unntatt forslagene som er lavere enn foreleggsgrensene satt av Riksadvokaten, som da burde benyttes i stedet.