Fortsatt ingen statlig støtte til livreddende analysetjeneste

Tryggere Ruspolitikk har drevet Norges første og mest avanserte rusmiddelanalysetjeneste i fire år – uten en eneste krone i fast statlig støtte. Nå er egenkapitalen snart brukt opp.

Tjenesten, som vi startet i 2022, tilbyr gratis og anonym analyse av rusmidler, deler ut livreddende opioidmotgift (nalokson) og informerer om hjelpetilbud. Målet er å forebygge skader, avhengighet og overdoser.

– Vi må bruke oppsparte midler for å holde driften gående. Dette er ikke bærekraftig lenger, sier daglig leder i Tryggere Ruspolitikk, Ina Roll Spinnangr.

Avanserte analysemetoder med stor verdi for myndighetene

Tjenesten er foreløpig den eneste av sitt slag i Norge som kan benytte massespektrometri, som regnes som gullstandarden innen rusmiddelanalyse. I tillegg har den flere andre nyttige analyseteknologier. Dette gjør tjenesten uvurderlig for Helsedirektoratets nye varslingstjeneste, Overdosefare.no – hvor både brukere og analysetjenester kan melde fra om bekymringsfullt stoff i omløp og oppgi hva som eventuelt er blitt funnet ved analyse.

– Overdosefare.no er et flott tiltak, men nytteverdien blir begrenset hvis varslerne sjelden kan vite hva et stoff inneholder. I praksis forutsetter dette tiltaket at dagens analysetilbud ikke bare støttes, men styrkes, sier fagansvarlig i Tryggere Ruspolitikk, Dagfinn Hessen Paust.

Oslo går foran – staten venter

Oslo kommune har gitt bevilgninger på 500 000 kroner i 2023 og 650 000 kroner i 2024. Disse midlene, takket være byråd Julianne Ferskaug, sikrer driften ut 2026, men dekker bare en brøkdel av de totale kostnadene.

Helseminister Jan Christian Vestre har gjort det klart at det ikke kommer noen statlig støtte— heller ikke i 2026. Det finnes ingen direkte tilskuddsordning fra Helsedirektoratet som tjenesten kan søke på.

- Vi har bevisst valgt å ikke spare inn på kvaliteten, fordi et halvt analyseresultat er like farlig som ingenting. Enten må vi få forutsigbare, statlige midler til å opprettholde kompetanse og teknologien, eller så risikerer landet å miste denne kapasiteten helt, mener Spinnangr.

Avhengig av frivillig støtte

Organisasjonen er avhengig av medlemskontingenter og private stiftelser for å kunne fortsette å drifte analysetjenesten. Hvert nytt medlem gir rundt 1000 kroner i driftsstøtte. 

Ellen Rønning Arnesen har uttalt at en plan for landsdekkende organisering av rusmiddelanalysetjenester skal komme innen 6 mnd. Inntil den er på plass, og finansiert, henger en kritisk del av det skadeforebyggende arbeidet i en tynn tråd, mener Spinnangr.

Valgkomiteen søker kandidater til sentralstyret

På landsmøtet 26. april 2026 skal det velges et nytt sentralstyre for Tryggere Ruspolitikk, bestående av styreleder og 4-6 styremedlemmer. Dersom du ønsker å stille til valg, melder du ditt kandidatur til valgkomiteens leder Ingvild Oline Kreÿ på epost til ingvild.krey@rusreform.no.

Fristen for å stille til valg er 29. mars.

Sentralstyret er foreningens øverste organ mellom landsmøtene og har ansvaret for den daglige driften og gjennomføringen av landsmøtets vedtak. Styret møtes om lag seks ganger i året. For å sitte i Tryggere Ruspolitikk sitt sentralstyre er det en fordel å ha organisasjonserfaring, samt interesse for og kunnskap om rusfeltet. Valgkomiteen etterstreber å innstille på et styre med relevant sammensetning av fagbakgrunner, og med et mangfold av blant annet kjønns- og geografisk representasjon.

Dersom du ønsker å foreslå en kandidat, dele informasjon du mener det er viktig at valgkomiteen vet om, eller stille spørsmål om hva det innebærer å være sentralstyremedlem i Tryggere Ruspolitikk, kan slike henvendelser også rettes på epost til ingvild.krey@rusreform.no.

Henrik Tham vinner årets Nordic Reform Award!

Nordic Reform Award deles annethvert år ut av Foreningen Tryggere Ruspolitikk til en person som har gjort en spesiell innsats for en kunnskapsbasert og human ruspolitikk i Norden. Årets pris går til professor Henrik Tham for hans utrettelige arbeid med å dokumentere skadene forårsaket av en kriminaliseringsbasert tilnærming til ruspolitikken i Norden. Prisen kunngjøres under Nordic Reform Conference den 26. september.

Den første prisen ble tildelt Thorvald Stoltenberg i 2017. Siden da har seks uvurderlige prisvinnere mottatt hederen, alle med en unik innsats for mennesker som bruker illegale rusmidler. Blant tidligere mottakere er daværende helseminister i Norge, Bent Høie, i 2019 og den islandske piratpartipolitikeren Halldóra Mogensen i 2023.

I over fem tiår har Henrik Tham vært en av Nordens mest innflytelsesrike og modige stemmer innen strafferett og ruspolitikk. Gjennom sin omfattende forskning har han ikke bare bidratt til en dypere forståelse av de sosiale og juridiske konsekvensene av ruspolitikken, men også utrettelig arbeidet for en politikk forankret i kunnskap og humanisme.

Sveriges narkotikalovgivning er blant de strengeste i Europa, og få har våget å heve stemmen og kreve endring i den offentlige debatten. Likevel har Tham konsekvent pekt på problemene med Sveriges nulltoleranse-linje og vært en tydelig forkjemper for avkriminalisering av rusbruk. Han var også tidligere enn de fleste en pådriver for skadereduserende tiltak for å dempe de negative konsekvensene av både rusbruk og selve ruspolitikken.

Det som særlig kjennetegner Henrik Tham, er at hans engasjement ikke bare har vært akademisk – arbeidet hans har også blitt anerkjent av de menneskene som direkte rammes av ruspolitikken. I 2005 mottok han for eksempel Svenska Brukarföreningens pris for sin innsats. Gjennom sin forskning og sine offentlige standpunkter har han bidratt til å bedre situasjonen for mennesker hvis stemmer ellers sjelden blir hørt.

Med urokkelig vitenskapelig integritet og dypt sosialt engasjement har Henrik Tham utfordret fastlåste forestillinger og banet vei for en mer kunnskapsbasert og human ruspolitikk.

Valgkomitéen søker kandidater til sentralstyret!

Norges største ruspolitiske forening skal velge nytt sentralstyre. Er du nysgjerrig på en rolle som styremedlem, eller vil tipse om noen som kan egne seg? Ta kontakt med leder i valgkomitéen, line.jacobsen@rusreform.no så setter vi opp en uforpliktende prat med kandidaten.

Hvem ser vi etter?

Det er en fordel å ha organisasjonserfaring, og interesse for rusfeltet. Valgkomitéen forsøker å finne kandidater som utfyller og beriker styret, slik at styret totalt sett har en god sammensetning av relevante fagbakgrunner (bla. helsefaglig, juridisk, strategisk, rusfaglig, politisk), erfaring, og mangfold av kjønn, kultur, geografi og andre dimensjoner.

Hva gjør sentralstyret i FTR?

I vedtektene står det at “Sentralstyret er foreningens øverste organ mellom landsmøtene og har ansvaret for den daglige driften og gjennomføringen av landsmøtets vedtak. Sentralstyret fastsetter foreningens budsjett og har ansvaret for økonomi og strategier innenfor rammene gitt av landsmøtet. Sentralstyret kan supplere seg selv ved frafall. Sentralstyret godkjenner foreningens regnskap.”

Styret har møter 4-6 ganger i året, i hovedsak digitalt. Det forventes at styremedlemmer setter seg inn i saksgrunnlaget i forkant av styremøtene, og kan være tilgjengelig i enkelte anledninger utenom styremøtene.

Send inn forslag til valgkomitéen!

Alle forslag vurderes, og det er helt uforpliktende. Tips oss ved å ta kontakt med valgkomitélederen på line.jacobsen@rusreform.no, innen 25. mars 2025.

Du kan forebygge nye dødsfall, Kjerkol!

Mange kan dø av syntetiske opioider hvis ikke regjeringen tar grep. 

Nitazener er en type syntetiske opioider som er blitt utbredt på det illegale markedet de seneste årene. Noen er 500 til 1000 ganger sterkere enn morfin og fem til ti ganger sterkere enn fentanyl, og effektprofilene er lite studert. Det har vært flere overdoser og dødsfall av nitazener i Norge, og i USA, Baltikum og Storbritannia har de tatt svært mange liv. 

Selges ofte som annet stoff

Nitazener påvises ofte i tabletter solgt som andre opioider, slik at mange ikke vet hva de får i seg. Trolig har vi bare sett begynnelsen på dette problemet, da Afghanistan – som historisk har produsert mesteparten av verdens heroin – i fjor reduserte sin opiumsproduksjon med 95 prosent. Mye av etterspørselen etter heroin vil da sannsynligvis møtes av andre opioider snart, og nitazener er enkle og billige å produsere.

Enkle grep kan tas i dag

Norge trenger en beredskapsplan for denne varslede krisen. Mange tiltak kan da utredes, men noen kan iverksettes i dag:

For det første må opioidbrukere få medisinene de trenger, så de slipper å kjøpe stoff på gata. Ved Eikaklinikken møter vi flere som ikke kan nyttiggjøre seg dagens LAR-tilbud – enten fordi de da må prøve å slutte med benzodiazepiner, eller fordi kontrollregimet er for strengt. Dette er unødvendig når forskning viser at nedtrapping gir høyere dødelighet ved benzodiazepinavhengighet, og LAR fungerer utmerket i land med mindre strenge regimer.

For det andre er det viktig at brukerne kan få sjekket innholdet i stoffet de kjøper, så ingen inntar noe de ikke vet hva er. Tryggere Ruspolitikk driver i dag den eneste tjenesten i Norge som tilbyr dette, men får foreløpig ingen offentlig støtte til å drive den, og nitazener byr på tekniske utfordringer som krever bedre utstyr. Det siste kan vi ordne selv, men vi har per i dag ikke kapasitet til å betjene pågangen som kan forventes hvis krisen slår til for fullt. 

Vi håper da at helse- og omsorgsministeren vil sikre adekvat beredskap før det er for sent.

Ina Roll Spinnangr, daglig leder i Tryggere Ruspolitikk

Aina Mumbi, lege ved Eikaklinikken

Vårt høringsinnspill til Rushåndshevingsutvalget

Vi har skrevet et høringssvar til Rushåndshevingsutvalget, et utvalg bestående av tre jurister som skal utrede enkelte strafferettslige og straffeprosessuelle sider ved regjeringens varslede forebyggings- og behandlingsform. Dette er en oppsummering av noen hovedpoenger fra høringsinnspillet. Du kan lese innspillet i sin helhet her.

Innledningsvis mener vi at det er sterkt beklagelig at regjeringen ikke ville lytte til Rusreformutvalgets grundige utredning i NOU 2019: 26 og konklusjonene der, og at de nå har nedsatt et nytt utvalg som blir bedt finne måter å omgå grunnleggende strafferettslige og straffeprosessuelle prinsipper på for bestemte samfunnsgrupper. Likevel har vi forsøkt å komme med mest mulig konstruktive og konkrete innspill innenfor de snevre juridiske og politiske rammene som utvalgets mandat oppstiller.

Dette er noen av hovedpoengene fra høringsinnspillet:

• Det er svært vanskelig å skille treffsikkert mellom brukergrupper, slik utvalget har fått i instruks å gjøre. Det vil være en påkjenning for rusavhengige å stadig måtte bevise sin rusavhengighet, og det skapes et insentiv til å lyve om å være avhengig.

• Vernet mot tvungen selvinkriminering er ikke ivaretatt godt nok.

• Det er flere uklarheter rundt når rusavhengighet skal lede til straffutmålingsfrafall, blant annet knyttet til sammenhengen mellom tilstanden og handlingen.

• Vi ser ikke behovet for å gi politiet nye inngripende virkemidler for å etterforske bruk, og vi reagerer på at utvalget har fått i instruks å forsøke å innføre uforholdsmessige straffeprosessuelle tvangsmidler.

• Utvalget har blitt bedt om å se på terskelverdier for hvilke stoffmengder som kan anses å være til eget bruk. Vi mener da at forslagene til terskelverdier fra Rusreformutvalgets flertall i NOU 2019: 26 er fornuftige, unntatt forslagene som er lavere enn foreleggsgrensene satt av Riksadvokaten, som da burde benyttes i stedet.