Terningkast-rangering av partienes ruspolitikk høsten 2017

Ved høstens valg er stortingspartiene delt om kursen videre i ruspolitikken. Mens noen fremdeles vil beholde den tradisjonelle forbudslinjen, vil flere partier følge helseminister Høies forslag om å overføre ansvaret for oppfølging av rusmiddelbrukere fra justis- til helsesektoren, og enkelte tar til orde for å utrede modeller for regulering av flere rusmidler. Trolig står landet overfor en historisk omlegging av ruspolitikken, hvor fremtidens brukere vil møtes med mindre straff og mer hjelp. Men hvilke partier har nyskapende idéer, og hvilke sitter fast i fortidens fantasier?

Rangeringen er basert på samtidens politiske muligheter, og vil derfor ikke gjenspeile hva som er en ideell ruspolitikk på generell basis.

Skjermbilde 2017-09-02 kl. 20.02.02.png

Kristelig Folkeparti

+

KrF vil ha relevante behandlingstilbud som passer for den enkelte, og sikre kapasitet til at rusavhengige kan få rask hjelp når vedkommende selv er motivert. Partiet vil styrke rusomsorgens ettervern og ønsker overdoseteam i landets største byer. De vil også avvikle taxfree-ordningen for alkohol og tobakk.

-

KrF omtaler rusfrihet som det eneste målet for behandling av rusavhengige, og ønsker kun å satse på tiltak med dette mål. Partiet setter tilsynelatende likhetstegn mellom rusmiddelbruk og avhengighet, og skiller ikke mellom sterke og svake ulovlige rusmidler. KrF vil heve straffenivåene for omsetning av selv små kvanta, for å «begrense mengden av narkotika som omsettes». Videre vil de ikke tillate tiltak som er «etisk utfordrende» eller «legaliserer misbruk av narkotiske stoffer». Her inngår livreddende og velfungerende tiltak som sprøyterom og heroinassistert behandling, og de vil redusere tilgangen til substitusjonsbehandling i LAR.

 

Kristelig Folkepartis ruspolitikk er basert på nullvisjoner og grunn forståelse av rusproblematikk, og deres programforslag er et stort skritt baklengs fra dagens situasjon. De får likevel poeng for å ville avvikle taxfree-ordningen.

Terningkast 2


 

Fremskrittspartiet

+

FrP vil etablere akutte alternative botilbud for brukere som har behov for dette i forbindelse med rehabilitering. Partiet vil også utvide bruken av Nalokson-nesespray (nødhjelp ved overdosetilfeller red. anm.) som en nasjonal ordning.

-

FrP vil skjerpe straffene for alle typer kriminalitet, noe som innebærer en fare for strengere straffer for bruk og besittelse, siden partiet vil holde rusmiddelproblematikk innenfor justissektoren. Partiet vil beholde dagens forbudslinje, ønsker ikke å inkludere heroinassistert behandling i LAR og vil tillate bruk av tvang for å få rusmisbrukerne inn i behandlingsapparatet. De ønsker samtidig en mindre restriktiv alkoholpolitikk.

 

FrPs ruspolitikk preges av straffekåthet og manglende vilje til nytenkning, samt uansvarlig alkoholregulering.

Terningkast 1

 

SenterPartiet

+

Senterpartiet vil flytte oppfølgingen av narkomane fra straffesystemet inn i helsevesenet, og etablere nemnder etter portugisisk modell som vurderer tiltak for personer som pågripes for besittelse av narkotika til eget bruk. Partiet vil styrke ettervernet og bedre rusavhengiges helse ved å ha en nasjonal satsing på forebygging og behandling av leverbetennelse, med målsetning om å utrydde hepatitt C, og innføre fritak for egenandeler i helsetjenesten for personer med tung rusavhengighet.

 

-

SP nevner verken sprøyterom, heroinassistert behandling eller utredning av ulike reguleringsmodeller. At partiet ønsker alternative reaksjoner som «foretrukken reaksjonsform for ungdom», antyder at voksne brukere fremdeles vil møtes med tvangstiltak. SP bruker betegnelsen «narkomane» i partiprogrammet, og har misforstått bruken av gebyr i Portugal (de henviser til at det gis bøter, noe som ikke er korrekt).

 

Senterpartiet viser vilje til å bedre brukernes helse, men mangler en helhetlig forståelse av rusfeltets utfordringer.

Terningkast 3



 

Arbeiderpartiet:

+

Arbeiderpartiet vil erstatte dagens sanksjoner mot rus med alternative reaksjoner, og vil behandle rusmiddelavhengighet som et helseproblem og tilby nødvendig helsehjelp. Rusavhengige skal få helsehjelp, og slippe straff. Partiet ønsker også en bred satsning på lavterskeltilbud og ettervern.

-

Arbeiderpartiet vil forbeholde seg retten til å bøtelegge rusbrukere som kan sies «åpenbart ikke å ha et rusproblem». Et slikt skille mellom brukere og problembrukere vil gjøre det gunstig å påberope seg et rusproblem om man blir tatt.

Å skille mellom de som har problemer og de som ikke har det, er også en svært vanskelig oppgave, og mange sårbare vil kunne bli straffet. Dette vil dessuten være en dårlig prioritering av ressurser idet flertallet aldri utvikler et rusproblem, og praksisen vil opprettholde en kriminell identitet for brukerne. Arbeiderpartiet virker å overse de negative konsekvensene kriminalisering av rekreasjonelle brukere kan ha; ville Jens Stoltenberg ha vært der han er i dag hvis han hadde fått et rulleblad for cannabisbruken sin som ung? Ville han ha kunnet gjøre samme karrière i politikken?  

 

APs forslag til ny ruspolitikk har gode idéer, men partiet viser liten vilje til å gi slipp på forbudslinjen.

Terningkast 4


 

Rødt

+

Rødt vil avkriminalisere besittelse av brukerdoser etter modell fra Portugal, styrke ettervernet og opprette brukerrom med bred tilgjengelighet. Partiet vil også bygge ut behandlingsplasser, styrke ettervernet og opprette programmer for å sikre arbeids- og botilbud. Rødt går inn for heroinassistert behandling, vil utvide medisinutvalget i LAR og stanse narkorazziaer i skoleverket.

-

I likhet med SV satser heller ikke Rødt på en utredning av ulike reguleringsmodeller. Selv om gode idealer preger partiets nye ruspolitiske linje, kunne denne gjerne ha vært mer detaljert.

 

Rødt har tatt et langt steg mot en gunstig ruspolitikk, selv om flere av programmets forslag er lite konkrete.

Terningkast 5



 

Høyre

+

Høyre vil overføre ansvaret for håndtering av rusmiddelbruk fra justissektoren til helsetjenesten. Partiet vil etablere flere behandlingsmetoder, og har en rekke forslag for å utvide behandlingsapparatet. Her åpnes det også for å forsøke nye skadebegrensende tiltak som heroinassistert behandling.

-

Høyre vektlegger at «et fortsatt forbud mot bruk og besittelse av narkotika er et viktig normdannende tiltak». Så lenge dette er forankret i lov, vil fremmedgjøringen av brukerne fortsette, og frykten for tvangstiltak vil fremdeles hindre mange i å søke hjelp.

 

Høyre har vist stor vilje til nytenkning på rusfeltet, men planens detaljer er uklare.

Terningkast 5



 

SV

+

SV vil avkriminalisere besittelse av brukerdoser med narkotika, og rette politiets ressurser mot selgere, smuglere og produsenter. Partiet vil redusere bruken av tvang, og utvide dagens sprøyterom til å bli brukersteder med bred tilgang. Videre ønsker SV å satse på skadereduserende tiltak som utdeling av brukerutstyr og muligheter for å få testet rusmidlene for skadelig innhold. Dette innebærer også en gjennomgang av LAR, økt satsning på heroinassistert behandling og tiltak mot Hepatitt C.

-

Tross forfriskende nytenkning, sikter ikke SV mot utredning av ulike reguleringsmodeller, noe som kan forsinke progresjonen mot en ideell ruspolitikk. Det er også problematisk å skulle skjerpe innsatsen mot selgere, da svært mye salg foregår brukere imellom.

 

SV har utformet en solid strategi som jevnt over fremstår kreativ og gjennomtenkt, om enn med forbedringspotensial.

Terningkast 5


 

Venstre

+

Venstre vil utrede ulike reguleringsmodeller og klassifisere rusmidler etter virkning og skadelighet. Partiet vil gjennomgå konsekvenser og kostnader ved dagens politikk, og endre lovgivningen slik at bruk og besittelse av små mengder ikke er straffbare handlinger. Venstre vil etablere nye lavterskeltilbud, utvide tilbudet for LAR og sprøyterommene og opprette flere behandlingsplasser.

-

Venstre vil styrke Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND), slik at flere rusavhengige kan dømmes til behandling fremfor fengsel når de gjør noe kriminelt. Et problem med dette er at køen av rusavhengige som søker behandling allerede er lang, og ordningen gjør det mulig å hevde å ha et rusproblem bare for å slippe straff.

 

Venstre var det første stortingspartiet som lanserte en alternativ kurs i ruspolitikken, og fremstår klare og tydelige i sin strategi.

Terningkast 6



 

Miljøpartiet de Grønne

+

MDG vil utrede ulike modeller for regulering, fjerne straff for bruk og besittelse av brukerdoser, og heller satse på skadereduksjon i kombinasjon med frivillige og individuelt tilpassede helsetilbud for rusavhengige. Partiet vil åpne for heroinassistert behandling, opprette åpne brukerrom med tilgang på kvalifisert helsepersonell i de større byene, og sette av penger til å redusere ventetid og generelt øke bredden i behandlingsapparatet.

-

Her er det lite å utsette, men det gjenstår å se om partiet vil stå imot kritikk fra ruskonservativt hold.

 

MDG var tidlig ute med nye tanker i ruspolitikken, og partiets nåværende strategi fremstår reflektert.

Terningkast 6

 

Global day of action: Support don't punish

26. juni markerte vi FNs dag for håndtering av verdens narkotikaproblemer, i Oslo og i Bergen. Foran Stortinget i Oslo var det god stemning med musikk, dans og taler sammen med våre gode samarbeidspartnere i LARnett, ProLAR, Normal og Foreningen Human Narkotikapolitikk.

Leder Ina Roll Spinnangr og nestleder Dagfinn Hessen Paust fra FTR var blant dem som hadde appeller i Oslo, mens leder av FTR Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, hadde appell i Bergen.

Vårt budskap var at ingen bør straffes for sin rusbruk, uansett om man har rusproblemer eller ikke. Å kriminalisere rusbrukere bidrar ikke til mindre bruk eller til mindre rusproblemer. Å gi unge og sårbare en kriminell identitet kan i stedet forsterke rusbruken, forverre livskvaliteten og øke sannsynligheten for en kriminell adferd.

Vi tok også opp menneskerettsbruddene som skjer over hele verden og behovet for å tenke nytt om målet er en tryggere og mer human ruspolitikk. 

Se film fra markeringen i Oslo her: https://m.youtube.com/watch?v=gK99kt0uXP0 

 

upload.png