Hva har dette valgresultatet å si for ruspolitikken? Det spørsmålet forsøker vi å svare på i denne ruspolitiske valganalysen.

Rusforliket

Det første vi kan slå fast er at det fortsatt er et stort flertall for rusforliket som ble foreslått i sommer, som i stor grad var basert på forslag fra Tryggere Ruspolitikk. Partiene som stemte for dette forliket i Stortinget (Ap, SV, MDG, Rødt, Høyre og Venstre), har klart flertall på Stortinget med 105 mandater. Forliket innebar blant annet at reaksjonen i brukersaker for personer over 18 år enten vil være et forenklet forelegg som ikke strafferegistreres, eller en påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte til rådgivning som ikke fremgår av politiattest. Unge under 18 år vil kun sendes til rådgivning, og personer med rusmiddelavhengighet vil fremdeles få ubetinget påtaleunnlatelse. Politiet får også hjemmel til å ta spyttprøve ved mistanke om bruk, men ikke når mistenkte tilståer eller vedtar forenklet forelegg, eller når det av andre grunner er uforholdsmessig. I tillegg skal det nå lovfestes at politiet ikke kan forfølge mindre alvorlige narkotikalovbrudd som de oppdager som følge av at noen ber ambulanse eller andre nødetater om hjelp. Dette er altså ikke en avkriminalisering, men et mye bedre utfall enn vi ville ha fått dersom Ap hadde måttet søke flertall med SP og FrP – slik det lå an til da lovproposisjonen ble lagt frem. (Du kan lese mer om forliket her)

Avkriminalisering

Solberg-regjeringens rusreform får ikke flertall i denne perioden heller, da det kun er 52 stortingsmandater som stiller seg bak den modellen. (85 gir flertall.) Forskjellene mellom denne rusreformen og sommerens rusforlik er imidlertid beskjedne i praksis, da brukerne i begge modeller kan velge mellom en rådgivningssamtale og en bot som ikke strafferegistreres. Den viktigste forskjellen er at forholdene fremdeles vil være strafferettslig regulert etter rusforliket, med den signaleffekten og de strengere krav til bevis og legalitetskontroll dette medfører. En annen forskjell er at politiet i noen tilfeller vil kunne kreve rusprøve i saker om bruk hvis mistenkte ikke tilstår eller vedtar, og i ytterste konsekvens true med blodprøve hvis mistenkte ikke avlegger spyttprøve frivillig. Med Solberg-regjeringens rusreform ville politiet bare ha kunnet true med pålegg om rådgivning for å få mistenkte til å avlegge spyttprøve, siden beviskravet ville ha blitt lavere. Rusforlikets forbud mot straffeforfølgning ved nødanrop vil også gi et bredere vern enn Solberg-regjeringens rusreform gav, da også mindre alvorlige tilfeller av salg skal omfattes.

Rusbehandling og skadereduksjon

Arbeiderpartiet satt i forrige periode ned et utvalg som skal se på hva som er god rusbehandling. Dette utvalget vil være ferdig med sitt arbeid i slutten av neste år. I tillegg har de lovet en satsing på rusmiddelanalysetjenester, som vi håper de ikke glemmer i seiersrusen.

Cannabisreform

Hva gjelder cannabisreform, må vi nok dessverre se lenge etter dette med dagens mandatfordeling. Partiene som støtter regulert omsetning – Venstre, Rødt og MDG – har til sammen bare 20 av de 169 stortingsmandatene. Her blir vi nok nødt til å vente til ett av de store partiene snur før det blir aktuell politikk, og noen av de mindre partiene er trolig også nødt til å øke i oppslutning. Vi håper derfor at det velges noen progressive stemmer inn i den nye høyreledelsen når Erna Solberg går av, som kan dytte dem i riktig retning. Hvilken retning Høyre tar fremover, kan bli avgjørende for ruspolitikken. Senterpartiet har signalisert at de kan komme til å gi flertall til de borgerlige partiene i enkeltsaker, og sammen med et mer ruskonservativt Høyre kan dette i verste fall sperre for en positiv utvikling på rusfeltet.

Regjeringsforhandlinger

Vårt inntrykk er at viljen til å fokusere på ruspolitikk dessverre er svekket i mange av partiene, og at rusforliket er et etterlengtet punktum for en mangeårig drakamp om reaksjoner og tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker. Vi tviler derfor på at ruspolitikken blir et sentralt stridstema i samtalene mellom partiene på rødgrønn side, med et lite forbehold om at det alltid er vanskelig å spå utfallet av forhandlinger bak lukkede dører.

Flere viktige profiler på feltet tapte gjenvalg

En siste ting vi merker oss, er at flere av de viktigste stemmene for rusreform dessverre ikke fikk gjenvalg på Stortinget i år. Ingvild Thorsvik i Venstre, Andreas Unneland i SV og Sandra Bruflot i Høyre var kanskje de viktigste stemmene for en ny ruspolitikk i forrige stortingsperiode. Vi håper inderlig at det finnes noen blant de nyvalgte representantene som klarer å bære den fakkelen videre.