Rusreformkonferansen er et stort høydepunkt for vår organisasjon og arrangeres 23. september på DogA. Der er Jonas en av talerne som skal stå på scenen. Du kan skaffe deg billetter på www.rusreformkonferansen.no.
Du skal stå på scenen under Rusreformkonferansen. Det er vi veldig glade for. Hvis du måtte oppsummert alt du skal si i to setninger, hva ville du sagt?
#NarkoTwitter er en åpen, fordomsfri og inkluderende bevegelse, helt uten ledelse for alle som ønsker en endring av dagens ruspolitikk. Ingen i #NarkoTwitter er enige med alle om alt, men vi er alle utålmodige for endring og med lav toleranse for bullshit, så da kan temperaturen bli høy.
Hva er det aller verste med dagens ruspolitikk?
Det verste er at man tilsynelatende aksepterer utrygg rusmiddelbruk, høye overdosetall, høy grad av stigmatisering og utenforskap, og ikke minst utrolig slepphendt bruk av tvang og straff. Alt bare fordi den eneste suksessfaktoren man styrer etter er lavest mulig bruk, men ikke tryggest bruk med minst mulig skade. Jeg blir ordentlig forbannet over alle som er dyttet ut i utenforskap og verre fordi politikken har dyttet enkeltmennesker ut i kulden for å “gjøre eksempler” av dem.
Hva er det beste med dagens ruspolitikk?
Det er ikke masse, men jeg er utrolig glad for at vi nå endelig begynner å få en viss aksept for skadereduserende tiltak. LAR er et eksempel på dette, selv om det er overmodent for massiv revisjon. Men brukerrom og heroinassistert behandling er virkelig bra. Disse fremskrittene viser at vi så smått også begynner å behandle brukere av ulovlige rusmidler som mennesker og ikke folk som er moralsk konkurs. Men, ikke misforstå meg - det er enormt langt igjen før jeg kan være fornøyd.
Du representerer #NarkoTwitter på konferansen. Hva er egentlig det? En bevegelse? Er dere organisert eller bare en emneknagg?
Det begynte som en del av rusreformdebatten da den var under behandling, selv om grupperingen nok har eksistert i ulike former tidligere. Man samlet seg rundt en emneknagg som tar eierskap over den litt nedlatende tonen og betegnelsen mange av våre meningsmotstandere brukte om oss.
Det er ingen ledelse i #NarkoTwitter. Noen er mer profilert enn andre, noen er offentlige, andre er anonyme. Mangfoldet er først og fremst en enormt styrke. Når man har alle mulige slags mennesker med så kan vi bygge argumenter, finne gode saker å følge opp og ikke minst ha en viss modererende effekt på hverandre, slik at vi sørger for å være fokusert på det vi ønsker å oppnå. Det man søker å oppnå er først og fremst avkriminalisering. Mange ønsker også regulert omsetning av cannabis og flere stoffer, men her er meningsmangfoldet stort. Så er det også åpent for alle å delta. Det er ingen krav til deltakerne. Man får være med på å drive frem endring, det er givende for meg ihvertfall.
Hvordan ble du interessert i ruspolitikk?
Jeg har alltid vært interessert og var i en periode med i Ungdom Mot Narkotika. Tro det eller ei, jeg skulle til og med starte lokallag for dem. Etter det begynte jeg å tvile på dagens ruspolitikk. Både med tanke på frihetsargumentasjonen, men mest av alt på om den egentlig var human og effektiv. Jeg var politisk aktiv, men turte ikke mene så mye om det høyt fordi det var så mye stigma knyttet til det.
Det var først i forbindelse med debatten om rusreform at jeg tenkte at jeg nå kan jeg endelig si hva jeg mener uten å bli stigmatisert, og jo fler eksempler jeg fikk servert om hva politiet har gjort mot rusbrukere, og hvordan samfunnet har fryst ut mennesker, jo mer ble jeg engasjert. Jeg har hatt en lang prosess med å snu.