- Dette kan sikre Eikaklinikkens fremtid, jubler sykepleier og virksomhetsleder Hilde Irene Meyer.

Eikaklinikken hjelper rus- og medikamentavhengige personer som av ulike grunner ikke får tilstrekkelig hjelp av det offentlige tjenestetilbudet. Klinikken ble etablert etter den kjente legen Sverre Eikas død i 2021, og er på mange måter en videreføring av arbeidet han gjorde for rusavhengige i Oslo. Til tross for mye positiv omtale, har Eikaklinikken siden oppstarten i 2021 vært avhengig av private donasjoner og ildsjeler som jobber frivillig. PriDok har sponset klinikken med pasientjournalsystem, og givere som Johan H. Andresen og Ketil Skorstad har sørget for startkapital. Dette har vært til stor hjelp, men klinikken har likevel måttet telle kronene, og ingen av de ansatte vet hvor lenge de vil ha en jobb å gå til.

Lysere tider for Eikaklinikken
I juni skjedde det to ting som gjør det lettere for klinikken å fortsette:

Først fikk vi et brev fra stiftelsen Kaare-Berg om at de vil støtte vårt arbeid med 500.000 kroner i år. Vi har vi hatt et totalbudsjett på omkring en million, så det er klart at 500.000 kroner ekstra betyr mye da. Støtten fra dem gjør at vi kan ansette legen vår i en større stilling og se etter en telefonvakt for å håndtere den store pågangen, forteller virksomhetsleder Hilde Irene Meyer.
Vi kontaktet lokalpolitikere fra flere partier med bønn om å få midler fra kommunen, men vi trodde ikke det var håp for noe før neste år. Én dag ringte Hassan Nawaz fra Oslo Høyre og fortalte at det var flertall i bystyret for å gi Eikaklinikken en million i revidert budsjett. Venstre, Rødt, Senterpartiet, FrP og KrF hadde alle sørget for at klinikken ville få støtte allerede i år. Til slutt ble summen enstemmig vedtatt av alle partiet i bystyret 15. juni. Vi ble så glade at vi nesten begynte å grine, sier Hilde Irene Meyer. Dette betyr at vi endelig kan puste med magen og planlegge for lengre enn bare noen uker av gangen, sier hun og smiler.

Avslått søknad
I 2019 sendte Foreningen Tryggere Ruspolitikk en søknad til Helsedirektoratet om økonomisk støtte til en “gateklinikk” i regi av legen Sverre Eika, som satt i foreningens rådgivende fagkomité og var initiativtaker til prosjektet. Sverre var bekymret for pasientene han hadde fulgt opp i sin gamle jobb hos Kirkens Bymisjon, som hadde gjort endringer i sitt tjenestetilbud, og fryktet at mange ville dø hvis ikke flere tilbud kom på plass. Søknaden ble avslått, men foreningen klagde på vedtaket. Helse- og Omsorgsdepartementet ga foreningen medhold, men Helsedirektoratet omgjorde aldri sin avgjørelse.

I 2020 kom pandemien, og Sverre Eika ble opptatt med å behandle koronapasienter mens han hjalp de ruspasientene han kunne på fritiden. Planen var å søke midler til klinikken på nytt vinteren 2021, men Eika døde brått samme høst. Etter hans bortgang stod mange sårbare pasienter uten behandling, og Tryggere Ruspolitikk og advokatfullmektig Synne Bernhardt satte i gang arbeidet med å få et akuttilbud på plass. De fikk hjelp fra flere som hadde vært med i det opprinnelige gateklinikkprosjektet og jobbet med Sverre tidligere, blant annet Hilde Irene Meyer og sykepleier/tannpleier Anne-Kristin Slaatten Johannessen.

Både Hilde og jeg jobbet tett med Sverre i mange år. Selv kjente jeg ham helt fra barndommen. Jeg er sikker på at han hadde vært veldig takknemlig og stolt over at hans prosjekt er blitt til virkelighet, og at så mange bidrar for at vi skal lykkes, sier Anne- Kristin Slaatten Johannessen, sykepleier og tannpleier ved klinikken. Klinikken bærer i dag navnet Eikaklinikken, i enighet med Sverre Eikas familie. Mye av hans metode, blant annet hans måte å møte pasientene på, er ivaretatt av nye krefter. Klinikkens lege Aina Mumbi møtte aldri Sverre Eika, og har bare snakket med ham på telefonen én gang, men føler at noe av ham lever videre i arbeidet de gjør. - Mange av våre pasienter har opplevd å bli sviktet gang på gang, og vi må gjenopprette deres tillit til hjelpeapparatet. Det krever tett oppfølging over tid, og at vi er villige til å lytte. Det gleder meg at vi er i posisjon til å hjelpe, og at så mange ser verdien av arbeidet vårt, kommenterer hun med et stort smil.