Vi analyserer hvordan mandagens valgresultat vil påvirke utviklingen på ulike deler av rusfeltet.
Norsk ruspolitikk har i de siste årene vært i en brytningstid, og avstanden mellom ytterpunktene har vært stor. Noen av partiene har kjempet ivrig for innstramminger, tvungen rusprøvetakning og tatt utgangspunkt i at straff virker forebyggende. Andre partier ønsker seg en ny linje, der skadereduksjon og helsehjelp står i sentrum. Vi har gått gjennom partiprogrammer, mediesaker og stortingsvedtak med mål om å finne ut av hvilke partier vi mener det er lurt å stemme på dersom du ønsker en mer human og mer kunnskapsbasert ruspolitikk.
Justisminister Astri Aas-Hansen fra Arbeiderpartiet la før påsken frem en proposisjon med forslag til endringer i lovverket for mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Denne proposisjonen – som bygget på Rushåndhevingsutvalgets utredning og var blitt utarbeidet under tidligere justisminister Emilie Enger Mehl før Senterpartiet gikk ut av regjering – innebar i korte trekk en stadfesting av straffelinjen og en styrking av politiets evne til å håndheve forbudet mot bruk.
Forrige uke deltok Tryggere Ungdom og Tryggere Ruspolitikk som observatører på FNs 68. narkotikakommisjon i Wien.
Vi håper at regjeringen nå vil sørge for fortgang i iverksettelsen av de helsepolitiske tiltakene, og at de i arbeidet med reformens andre del ikke tillater seg å gå på akkord med intensjonene og målsetningene som det gis uttrykk for i første del.
