2. Generelt om rusmiddelanalysetjenester

2.1 Hva er rusmiddelanalyse? 

I denne sammenheng er rusmiddelanalyse en tjeneste som tillater rusmiddelbrukere å sjekke innholdet av en stoffprøve for å finne ut hvilke(t) rusmidler/rusmiddel den hovedsakelig inneholder, om den inneholder andre eller flere virksomme stoffer enn forventet og hvor mye av hvert stoff den inneholder. 

Tjenesten utføres enten ved at brukerne kommer til et kontor og leverer prøver som analyseres av ansatte på stedet eller sendes til et laboratorium, eller ved at tjenestens ansatte oppsøker steder hvor brukerne er (utesteder, festivaler) og foretar analysene på stedet med mobile apparater. 

Det finnes i dag 31 aktører i 17 forskjellige land som tilbyr rusmiddelanalysetjenester (Barratt, Kowalski, Maier, & Ritter, 2018). 23 av disse driver med oppsøkende arbeid, mens 18 tilbyr stasjonære tjenester. Hensikten bak tjenesten og hvilken målgruppe de henvender seg til, varierer. Enkelte av disse aktørene (som DIMS i Nederland og CheckIt! i Østerrike) er statlige eller kommunale initiativ, mens andre igjen (som Energy Control i Spania og The Loop i Storbritannia) er ideelle grasrotorganisasjoner. 

Grafen under viser noen av disse aktørene og hvor mange år de har operert. 

2.2 Ulike modeller for rusmiddelanalysetjenester

Hvordan man strukturerer rusmiddelanalysetjenesten vil variere basert på tjenestens formål og budsjettramme. Tjenesten kan være oppsøkende eller stasjonær, og noen aktører tilbyr også innsending via post. Noen tjenester tilbyr utdeling av reagenstester og fentanylteststrimler, slik at brukeren selv kan foreta analysen.

2.2.1 Oppsøkende tjenester

Oppsøkende rusmiddelanalysetjenester oppsøker brukerne der de vanligvis bruker rusmidler, som f.eks. på en festival. Dette kalles oppsøkende rusmiddelanalysetjenester, og tilbys i dag av en rekke europeiske aktører. Som regel vil leverandøren av tjenesten sette opp et telt med promotering av tjenesten på festivalområdet. Brukere oppsøker selv teltet og leverer en liten prøve av stoffet de ønsker å få analysert. Analysen blir gjort på stedet og resultatene blir formidlet tilbake til brukeren etter kort tid. De fleste slike tjenester benytter også muligheten til å samle inn tilleggsinformasjon om bruksmønster, forventet innhold og generell kunnskap om rusmidler, samt til å gi brukeren skadeforebyggende informasjon. Denne typen rusmiddelanalysetjeneste innebærer lav terskel for å oppsøke tjenesten og gir gode muligheter til komme i kontakt med spesielt utsatte grupper, for eksempel førstegangsbrukere som kjøper eller får stoffet av fremmede på festivalområdet.

2.2.2 Stasjonære tjenester

Det er også mulig å tilby rusmiddelanalyse ved stasjonære testsentre som brukerne kan oppsøke på hverdager. Siden instrumentene da ikke trenger å være mobile, kan analysekapasiteten være større og kvaliteten på analysene høyere. Et stasjonært testsenter kan drives i samarbeid med et eksisterende laboratorium (for eksempel ved et universiteter eller et rettstoksikologisk institutt), i samarbeid med kommunale tjenester som brukerrom, væresteder eller helsestasjoner, og som ideelle initiativ. Ved en stasjonær tjeneste vil prøven vanligvis tas imot i begynnelsen av uken med et mål om å formidle resultatet til brukeren senest før helgen. En slik modell forutsetter at brukeren er villig til å vente med å bruke rusmiddelet til resultatet foreligger. 

2.2.3 Innsending 

Det finnes flere måter å ha ta imot prøver på, og ikke alle rusmiddelanalysetjenester krever at brukeren selv møter opp ved testsenteret. Hos noen tjenester kan prøven sendes i posten og resultatene overleveres elektronisk, hvilket muliggjør en større geografisk rekkevidde og full anonymitet. Samtidig gir en slik løsning ikke samme mulighet for personlig kontakt med brukeren, slik at analysetjenesten i liten grad kan fungere som kontaktpunkt for sosial- eller helsefaglig oppfølging. Digital kontakt med brukerne gir likevel muligheter til kunnskapsformidling, for eksempel ved at brukeren må svare på spørsmål om sine bruksvaner eller bekrefte at de har lest og forstått visse skadeforebyggende råd før de mottar resultatet. Det er også mulig å formidle resultatet personlig og interaktivt selv om formatet er digitalt og anonymt, for eksempel via en kryptert app eller nettsidebasert chat-tjeneste. 

2.2.4 Utdeling av hurtigtester («test kits») og fentanylteststrimler

Det finnes i dag hurtigtester, såkalte «test kits», som gir ulike fargereaksjoner når de tilsettes ulike rusmidler. Disse kan enten selges eller deles ut til målgruppen. Fordelen med metoden er at den er billig og enkel, og derfor kan foretas av brukeren selv, men det er stor usikkerhet til påliteligheten av hurtigtester som en analysemetode. Til tross for dette vil hurtigtesting likevel være den mest aktuelle analysemetoden for mange brukere, da det gir nesten umiddelbare resultater og ikke innebærer å måtte oppsøke en tjeneste.

I tillegg til hurtigtester, som kan påvise en rekke stoffer, finnes egne fentanylteststrimler som kan påvise forekomst av opioidet fentanyl og flere av dets analoger. Disse er særlig aktuelle for dem som bruker heroin eller andre opioider, og eventuelt også personer som bruker illegale benzodiazepiner, da fentanyl har blitt påvist i ulovlig produserte tabletter. Teststrimlene kan deles ut ved brukerrom og andre lavterskeltiltak rettet mot denne gruppen. 

2.3 Hvorfor tilby en slik tjeneste?

2.3.1 Introduksjon

Rusmiddelanalysetjenester kan ha ulike målsetninger og dermed struktureres ulikt. Det er derimot noen overordnede mål som går igjen:

1. Å forebygge uønskede reaksjoner og overdoser.

2. Å monitorere det illegale markedet.

3. Å komme i kontakt med brukergrupper som er vanskelige å nå, samt styrke deres tillit til hjelpeapparatet.

4. Å kunne iverksette storskala varslingskampanjer raskt hvis farlig stoff er i omløp. 

Selv om det ikke tradisjonelt oppgis som et selvstendig formål ved rusmiddelanalyse, er det også en del som tyder på at rusmiddelanalysetjenester påvirker det illegale rusmiddelmarkedet slik at stoffene i omløp i større grad inneholder det brukerne forventer (Spruit, 2001). En slik effekt kan da eventuelt ses som et delmål mot 1).

2.3.2 Redusere uønskede reaksjoner eller overdoser 

Rusmiddelanalysetjenester gjør det mulig for brukeren å bli informert om hva et stoff inneholder, noe som reduserer sjansen for skade eller overdose på grunn av et farligere etterligningsstoff eller uforutsett høy styrkegrad. 

Å innta et ulovlig rusmiddel medfører risiko ikke bare på grunn av rusmiddelets iboende skadepotensial, men fordi distribusjonskjeden er styrt av kriminelle. Man kan dermed ikke vite hva man får, og det er stadig en risiko for at farligere etterligningsstoffer selges som mer etterspurte rusmidler. Særlig farlige er stoffer som PMMA og PMA, som bruker lengre tid på å virke enn stoffene de typisk selges som (MDMA eller amfetamin), samtidig som terskelen for overdose er lavere. Dette gjør at mange tar mer når de merker mindre effekt enn forventet, før forgiftning plutselig inntreffer. Mer enn 30 mennesker i Norge er registrert døde som følge av å ha tatt PMMA eller PMA, hvorav de fleste sannsynligvis trodde at de tok MDMA eller amfetamin (Krabseth et al., 2016). 

Foruten etterligningsstoffer er varierende styrkegrad en fare i et illegalt rusmiddelmarked. Forskjellen mellom 100 mg og 350 mg MDMA i en ecstasy-tablett kan være forskjellen mellom liv og død for noen personer. De siste par årene er det også påvist økt forekomst av fentanyl og fentanylanaloger i rusmidler som omsettes i det illegale markedet, og stoffet har alt ført til flere dødsfall (Fagrådet, 2019). I Sverige døde nylig 9 personer av fentanyloverdose etter å ha inntatt det de trodde var amfetamin (Oftedahl, 2018). 

Ved å gi informasjon om stoffets faktiske innhold, setter rusmiddelanalysetjenester rusmiddelbrukere i stand til å ta mer informerte valg og redusere sin risiko for skade eller død. En studie av The Loops pilotprosjekt med oppsøkende tjeneste ved en festival fant at én av fem innleverte prøver inneholdt et annet stoff enn forventet, og i to av tre tilfeller førte dette til at brukere destruerte ytterligere stoff de hadde. Totalt leverte én av fem fra seg ytterligere stoff til destruksjon, og én av seks oppga at de ville bruke mindre (Measham, 2019, s. 105). 

Erfaringer tilsier også at rusmiddelanalysetjenesters effekt strekker seg lengre enn bare til dem som benytter seg av tjenesten. Én av aktørene i DIMS-nettverket, Unity (https://www.unity.nl/en/international-drug-checking-day/), forteller at informasjonen brukeren mottar om et rusmiddeles innhold, ofte sprer seg til brukerens venner og bekjente. I et engelsk pilotprosjekt med stasjonære rusmiddelanalysetjenester fant man at over en tredjedel av tjenestens brukere rapporterte at de ville advare venner og bekjente om innholdet av rusmiddelet, og nesten en tiendedel rapporterte at de ville gi beskjed til den de kjøpte rusmiddelet av. Brukere meldte også om at skadeforebyggende råd ble spredt til andre som hadde kjøpt ketamin fra samme selger i forbindelse med at stoffet 2-fluordeskloroketamin (2-FDCK) ble påvist solgt som ketamin. (Measham, 2020, s. 7). 

Datagrunnlaget innhentet av oppsøkende analysetjenester gir også informasjon som kan være nyttig for brukere eller pårørende i etterkant av en festival eller tilsvarende, da negative bivirkninger kan manifestere seg en stund etter at brukeren har forlatt stedet. Noen kan for eksempel oppleve psykoselignende symptomer, insomni eller kardiovaskulære komplikasjoner, men forstår ikke nødvendigvis at de bør oppsøke hjelp. Informasjon om at etterlikningsstoffer med bestemte bivirkninger har vært i omløp, kan da hjelpe dem, deres venner og pårørende eller behandlende instanser å forstå hva som har skjedd. 

2.3.3 Monitorering og datainnsamling 

Rusmiddelanalysetjenester gir tilgang til store mengder data om hvilke rusmidler som sirkulerer i det illegale markedet, hvilke nye stoffer som dukker opp og brukstrender over tid. Denne informasjonen gjør det enklere for myndighetene å monitorere markedet. 

For aktører som DIMS i Nederland er monitorering av det illegale markedet den primære hensikten bak å innføre tjenesten, da DIMS er en sentral aktør i utformingen av nederlandsk ruspolitikk. For andre aktører blir dataene heller brukt til å videreutvikle tjenestetilbudet eller sendt videre til forskningsinstitusjoner (Burkhart, 2001, 15). Informasjonen kan også deles med flere land gjennom EMCDDAs Early Warning System (EWS) (EMCCDA, 2018). Da det ble oppdaget forekomst av ketamin-analogen 2-FDCK i forbindelse med pilotprosjektet i Storbritannia, ble dette meldt inn til EWS som det første tilfellet av 2-FDCK identifisert i Storbritannia (Measham, 2020, s. 7). 

I tillegg til informasjon om rusmidlene som analyseres, samler analysetjenestene inn tilleggsinformasjon fra brukerne, som for eksempel opplevd rusvirkning eller bivirkninger knyttet til partiet prøven stammer fra, forventet innhold, hvor stoffet ble kjøpt, når og til hvilken pris, samt hvorfor det ønskes analysert. Slik informasjon gir bedre innblikk i brukernes atferd og kan gjøre både analysetjenesten og andre tiltak mer effektive. 

Informasjon av denne typen er også verdifull for helsepersonell ved håndtering av rusmiddelrelaterte hendelser. Oppdatert informasjon om hva som er i omløp i et område, kan hjelpe helsepersonell å behandle pasienten riktig, blant annet ved å gjøre det lettere å vite hvilke symptomer det skal ses etter eller hvilke stoffer et testpanel eventuelt bør inkludere særskilt. Dette er spesielt viktig når det dreier seg om nye psykoaktive stoffer (NPS).

Rusmiddelanalysetjenesten kan også innhente informasjon om hva brukeren forventer at prøven inneholder og sammenholde dette med analyseresultatet. Dette kan brukes til å spisse de skadeforebyggende rådene ved formidling av resultatet til brukeren. For eksempel vil det være relevant for brukeren – dersom vedkommende vurderer å bruke stoffet uansett – å vite at prøven inneholder et stoff som er aktivt i mindre mengder enn det forventede stoffet, og derfor bør doseres lavere, eller som bruker lengre tid på å virke eller har farlige interaksjoner med andre rusmidler som det forventede stoffet ikke har. 

2.3.4 Nå skjulte brukergrupper 

Enkelte brukergrupper, særlig blant rekreasjonelle brukere, nås i liten grad av eksisterende helse- og velferdstilbud. En rusmiddelanalysetjeneste kan gjøre det lettere å komme i kontakt med disse brukergruppene, slik at man både kan drive skadeforebyggende informasjonsarbeid og eventuelt tidlig avdekke begynnende rusproblemer. 

Helse- og velferdstilbudet for brukere av illegale rusmidler er i dag gjerne rettet mot rusavhengige, først og fremst med avhengighet til opioider, amfetamin og/eller benzodiazepiner. Rekreasjonelle brukere uten et rusproblem har dermed få incentiver til å oppsøke tjenestetilbudene, ettersom de heller vil oppfatte hjelp til avrusning som et onde enn et gode. Dette gjør det vanskelig for hjelpeapparatet å etablere kontakt med denne gruppen.

Rusmiddelanalyse oppfattes derimot som et gode av alle brukergrupper. Dette gir tjenesten mulighet til å etablere kontakt også med rekreasjonelle brukere, og for eksempel gi dem råd om hvordan de kan bruke et rusmiddel på tryggere måter, eventuelt henvise dem til helsevesenet tidlig før et begynnende rusproblem blir stort. Vi kan kalle denne effekten av rusmiddelanalysetjenester en sekundær skadeforebyggende effekt – altså en skadeforebyggende effekt som kommer i tillegg til den skadeforebyggende effekten av at brukerne blir informert om stoffets innhold. 

I det britiske pilotprosjektet med oppsøkende rusmiddelanalyse på festival oppga nærmere 95 % at de ikke hadde kontaktet helsevesenet angående sin rusmiddelbruk (Measham, 2019, s. 104). Selv om de fleste slike brukere aldri vil oppleve problematisk bruk eller avhengighet, vil mange likevel ha nytte av skadeforebyggende oppfølging.

I denne konteksten er det gunstig å skille mellom førstegangsbrukere og erfarne rekreasjonelle brukere. Førstegangsbrukere er typisk mest sårbare for skader knyttet til manglende kunnskap og erfaring med et stoff, for eksempel når det kommer til dosering eller samtidig bruk av andre rusmidler. Disse kan da ha særlig nytte av skadeforebyggende informasjon.

Erfarne rekreasjonelle brukere er på sin side mer sårbare for å utvikle et rusproblem. Siden rusproblemer ikke er utbredt i deres miljø, kan de være mindre oppmerksomme på tendenser til begynnende problematisk bruk. Rusmiddelanalysetjenestene vi har besøkt, melder om brukere som har besøkt tjenesten hyppig og derigjennom blitt viet oppmerksomhet. Flere av disse er gjennom samtaler blitt bevisstgjort hvordan deres livsstil kan være problematisk og henvist videre for oppfølging av helsevesenet.

Et viktig poeng flere av tjenestene presiserte under våre besøk, er at brukerne må ha tillit til analysetjenesten. Tjenesten må da kunne overbevise brukeren om at den er til brukerens fordel, gi korrekt og ikke-moraliserende informasjon om de aktuelle rusmidlene og anerkjenne det store flertallet rekreasjonelle brukere så vel som brukere med et rusproblem. 

2.3.5 Storskala forebygging (varslingskampanjer)

En rusmiddelanalysetjeneste kan gi oppdatert informasjon om hvilke rusmidler som er i omløp, noe som gjør det mulig å iverksette tidlige varslingskampanjer. Dette skjer typisk når nylige prøver har vist seg å inneholde et farlig etterligningsstoff i stedet for det forventede rusmiddelet, eller hatt svært høy styrkegrad. 

I 2014 registrerte DIMS en rosa ecstasy-tablett med Supermann-logo som inneholdt en potensielt dødelig dose (173 mg) av stoffet PMMA, parametoksymetamfetamin. Dette førte til at et varsel ble sendt ut fra DIMS til lokale og nasjonale helsemyndigheter, og det ble advart mot Supermann-pillene i riksdekkende medier. Sannsynligvis som resultat av dette varselet ble det i Nederland ikke registrert noen dødsfall av Supermann-pillen, mens flere døde i andre land. (Smit-Rigter & van der Gouwe, 2019). I Norge har PMMA tatt livet av mer enn 30 mennesker. 

For at varslingskampanjer skal virke forebyggende, er det viktig at befolkningen tar advarselen på alvor. Et aspekt som ble løftet av både Energy Control og DIMS, er at aktørene må være selektive når det gjelder hvilke advarsler som sendes ut på hvilket nivå. Første nivå er å advare i et spesifikt geografisk område eller demografisk gruppe. Energy Control spisser ofte denne informasjonen inn mot en spesifikk brukergruppe (eksempelvis chemsex-miljøet) via sosiale medier eller relevante utesteder. DIMS informerer de lokale aktørene i DIMS-nettverket som igjen informerer sine brukere. Neste nivå er å advare lokalt politi, helsevesen eller uteliv generelt. Hvis risikoen vurderes som tilstrekkelig, kan advarselen også sendes ut nasjonalt til alle samarbeidspartnere, myndigheter og medier. Dette nivået bør kun benyttes når risikoen er særlig høy, slik at det ikke fremstår som om myndighetene roper «ulv» i tide og utide. Slike varsel bør dermed være sjeldne.

Tilleggsinformasjonen fra brukerne er således en sentral del av arbeidet med varslingskampanjer, siden informasjon om hvor stoffet er kjøpt kan hjelpe aktørene å spisse advarselen inn mot riktig gruppe og område. DIMS lanserte i 2016 en app ved navn «Red Alert» som inneholder informasjon om tidligere advarsler og gir push-varsel hver gang et nytt tilfelle meldes inn.  

Energy Control påpekte at styrkegraden for enkelte rusmidler er høyere i dag enn da varslingssystemet ble innført. Dette gjelder spesielt MDMA-tabletter, som nå gjennomsnittlig ligger på et styrkenivå som tidligere ville ha utløst varsling. Dette har ført til at Energy Control i dag heller forsøker å gi skadeforebyggende doseringsråd til dem som bruker tabletter, da de ikke vil utmatte brukernes oppmerksomhet med varslinger om at alle tablettene er sterke.

Det finnes i dag et internasjonalt europeisk nettverk som oppdaterer informasjon om høyrisikostoffer i omløp. Dette heter The European Early Warning System (EWS) og styres av EMCDDA i samarbeid med Europol (EMCDDA, 2018). Gjennom EWS holder EMCDDA aktører i ulike land oppdatert om hvilke stoffer som finnes utenfor deres grenser. 

2.3.6 Endre det illegale markedet

Rusmiddelanalysetjenester kan bidra til å endre det illegale rusmiddelmarkedet ved at brukerne blir informert om hvilke selgere som selger urent eller farlig stoff, slik at kvalitetskravene i markedet skjerpes.

Rusmiddelanalysetjenester kan tilsynelatende ha en regulativ effekt på det illegale markedet ved at brukerne kan stille høyere kvalitetskrav. Flere av analysetjenestene vi har snakket med, forteller at deres tjenester har endret kulturen rundt salg av rusmidler over nett, hvor mange av selgerne forventes å kunne vise til analyseresultater. Brukere kan også «henge ut» uærlige selgere i et anmeldelsesfelt eller forum etter å ha sendt stoffet til analyse selv.

Energy Control forteller at det de siste årene har kommet brukere innom med små mengder av et stoff, uten å kunne svare på hvor mye de har kjøpt eller hva det kostet. De mener forklaringen er at selgere gir kundene en vareprøve de kan ta med til analyse før de eventuelt kjøper mer. På denne måten påvirker tjenesten salgsleddet indirekte, selv om dette ikke er et uttalt formål. Det er også rimelig å anta at en del selgere anvender tjenesten som vanlige brukere for å få analysert varene sine.

Tjenestene vi har snakket med, mener denne innvirkningen på det illegale markedet er utilsiktet, men stort sett positiv. Samtidig advarer de mot å ha for mye tiltro til en slik «allmenn regulering» av markedet. Blant annet forklarte DIMS at hovedårsaken til at de ikke publiserer resultater eller meddeler dem til brukerne elektronisk, er at resultatene kan misbrukes av selgere. Selv om et resultat er fra en ekte prøve selgeren selv har sendt inn, gjelder det kun for den prøven og ikke alt annet vedkommende måtte selge. 

Det er vanskelig å måle effekten rusmiddelanalysetjenester har på det illegale markedet. Imidlertid finner man at det i land med rusmiddelanalysetjenester virker å være større samsvar mellom det faktiske og det forventede innholdet av rusmidlene som selges i det illegale markedet, hvilket kan tyde på en merkbar effekt (Brunt, 2017, s. 13). 

2.4 Vanlige argumenter mot rusmiddelanalyse

2.4.1 Falsk trygghet

Det er ingenting som tyder på at rusmiddelanalyse medfører falsk trygghet. Brukeren er stort sett klar over at rusmiddelbruk er risikabelt, og informasjon om uforutsett innhold kan føre til at brukeren avstår eller tar forholdsregler. 

En vanlig bekymring i diskusjonen om rusmiddelanalyse er at at et positivt prøveresultat (i forstand av at prøven inneholder det ønskede rusmiddelet, og ikke er tilsatt mye skadelige tilsetningsstoffer) kan tolkes som at rusmiddelet er trygt å bruke (Cosson-Eide, 2019).

For det første vil også det ønskede rusmiddelet kunne være skadelig, og brukerens fysiske og psykiske helse, eventuelt medisinbruk, vil kunne påvirke risikoen. Som med medikamenter kan enkelte også få alvorlige reaksjoner av en normalt trygg dose, selv om slike reaksjoner er svært sjeldne. At prøven inneholder det rusmiddelet man ønsker i en kjent styrkegrad, vil dermed ikke si at rusmiddelet er trygt å bruke. 

Det er her viktig å huske at rusmiddelanalyse er en tjeneste rettet mot mennesker som allerede planlegger å bruke et rusmiddel. Det er derfor rimelig å anta at brukeren ville ha inntatt rusmiddelet uavhengig av rusmiddelanalysetjenesten. Informasjon om styrkegrad eller innhold av andre stoffer kan imidlertid bidra til at noen heller tar en mindre dose hvis de likevel tar stoffet, og slik unngår en overdose eller uforutsett reaksjon. 

Dersom tjenesten i tillegg legger opp til personlig dialog med brukerne, gjør dette det mulig å gi individuelt tilpasset informasjon. I denne dialogen kan man gjøre det klart at det påviste, ønskede rusmiddelet er forbundet med risiko, og at den eneste måten å unngå denne risikoen på, er å avstå. Hvis resultatet formidles gjennom en nettportal eller andre digitale kanaler, er det også mulig å legge opp til at brukeren må lese en kort tekst og svare på spørsmål om rusmiddelet og relevante forholdsregler før resultatet kan mottas. På denne måten kan rusmiddelanalysetjenesten bidra til å redusere antall uheldige utfall også i de tilfeller der resultatet indikerer at prøven inneholder det ønskede rusmiddelet. 

En annen bekymring er om analysen vil være presis nok til å utelukke nærvær av farlige etterliknings- eller tilsetningsstoffer. Ulike analysemetoder og instrumenter vil kunne gi forskjellig grad av presisjon, og det kan være både kostbart og tidkrevende å utføre kvalitativ og kvantitativ analyse med høyeste grad av sikkerhet. 

For eksempel vil en hurtigtest bare kunne vise om prøven inneholder det ønskede stoffet, ikke hvilken mengde av stoffet som er til stede. Man vil heller ikke kunne påvise stoffer som den aktuelle hurtigtesten ikke kan påvise. Det er dermed essensielt ved bruk av hurtigtester å informere om begrensningene ved slik analyse og usikkerhetene knyttet til resultatet. 

Det finnes imidlertid analysemetoder som gir mer pålitelige resultater. Dette gjelder for eksempel Raman-spektroskopi og infrarød spektrometri, som i likhet med hurtigtester kan gi svært raske svar. Disse metodene benyttes allerede i dag av flere rusmiddelanalysetjenester. De kan identifisere de fleste stoffer svært presist og noen ganger også gi semi-kvantitative svar. De mer avanserte av disse instrumentene kan også gi relativt gode kvantitative svar, men dette forutsetter at den som tolker resultatene har laboratorieteknisk kompetanse.

På bakgrunn av dette konkluderer SERAF: «Bekymring for mangelfull eller upålitelig testing som et argument mot rusmiddeltesting er imidlertid trolig delvis feilslått.» (Eide & Clausen, 2019, s. 27). SERAF finner heller ingen studier som viser at rusmiddelanalysetjenester forårsaker skade, og funnene fra SERAFs rapport støtter rusmiddelanalysetjenester som et potensielt skadereduserende tiltak (Eide & Clausen, 2019, s. 33). Det er altså ikke grunnlag for å tro at rusmiddelanalyse gir falsk trygghet eller medfører mer skade enn nytte.

2.4.2 Normalisering

Bekymringen for at en rusmiddelanalysetjeneste skal medføre en uheldig normalisering av rusmiddelbruk, støttes ikke av foreliggende forskning. Resultatene peker om noe i retning av redusert bruk, som følge av at brukere får informasjon om sterke eller farlige stoffer i omløp.

En annen bekymring som går igjen i diskusjonene om rusmiddelanalyse, er at rusmiddelanalysetjenester sender et signal om at rusmiddelbruk er «greit». Enkelte frykter at dette vil bidra til å normalisere rusmiddelbruk, og slik føre til økt bruk av potensielt skadelige stoffer. Lignende argumenter er tidligere blitt anført mot andre skadereduserende tiltak, slik som sprøyterom (Reinås, 2007) samt Helsedirektoratets SWITCH-kampanje for å få personer som injiserer heroin til å isteden røyke stoffet (Reinås, 2017).

Det er vanskelig å angi et konkret vurderingsgrunnlag for hvorvidt rusmiddelanalysetjenester (eller andre skadereduserende tiltak) fører til en «normalisering» av rusmiddelbruk, men det er plausibelt å anta at en problematisk normalisering ville kommet til uttrykk i form av økt bruk etter innføring av rusmiddelanalysetjenesten. I en rapport fra EMCDDA konkluderes det imidlertid med at det ikke er grunnlag for å hevde at tilbud om rusmiddelanalyse leder til økt rusmiddelbruk (Brunt, 2017). Her vises det til: 

1. at studier ikke har funnet en økning i rusmiddelbruk etter at rusmiddelanalysetjenester har blitt innført (Hungerbuehler, Buecheli & Schaub, 2011, s. 13); 

2. det er ikke mer bruk av ulovlige rusmidler i land der man tilbyr rusmiddelanalysetjenester sammenlignet med andre land (EMCDDA, 2016); og 

3. studier finner heller ikke at personer som bruker rusmiddelanalysetjenester bruker mer rusmidler enn personer som ikke gjør det (Benschop, Raber & Koff, 2002, s. 66). 

Det er også enkelte funn som tyder på at rusmiddelanalysetjenester kan føre til mindre bruk ved at brukerne avstår fra å bruke rusmiddelet etter analyse (Benschop et al. 2002, s. 99). I en nylig studie gjort på en festival i Portugal fant man at nesten alle som fikk oppgitt at stoffet ikke inneholdt det de trodde, ville la være å bruke det. Det samme gjaldt for en tredjedel av dem som fikk vite at stoffet var utblandet andre stoffer (Valente et al., 2019). Da rusmiddelanalyse ble tilbudt i forbindelse med pilotprosjektet i Storbritannia, valgte én av fem å kassere rusmiddelet etter at de fikk resultatet (Measham, 2019). 

Frykten for at rusmiddelanalyse skal føre til en normalisering som leder til økt rusmiddelbruk, synes derfor å være ubegrunnet.

2.4.3 Kostnadseffektivitet

Det mangler dokumentasjon på at rusmiddelanalyse har en direkte livreddende effekt. Likevel har tjenesten en rekke andre skadeforebyggende målsetninger som kan rettferdiggjøre kostnadene. 

De årlige driftskostnadene for rusmiddelanalysetjenester ligger ifølge EMCDDA på mellom 170 000 og 5 730 100 kroner. Kostnadsnivået er avhengig av tjenestens utforming, og kostnadene er høyere for tjenester som benytter det mest nøyaktige og avanserte utstyret (Burkhart, 2001, s. 18). I tillegg er det betydelige oppstartskostnader i forbindelse med investering i analyseutstyr. Samtidig er den livreddende effekten av rusmiddelanalyse usikker; SERAF-rapporten fant ikke studier som gav belegg for at rusmiddelanalyse er et effektivt livreddende tiltak (Eide & Clausen, 2019, s. 33). Det kan da argumenteres for at rusmiddelanalyse er lite kostnadseffektivt sett opp mot den livreddende effekten.

At en livreddende effekt ikke er dokumentert, betyr imidlertid ikke at det ikke er grunn til å tro at rusmiddelanalysetjenester forebygger skader eller dødsfall. Som tidligere nevnt fant en studie fra Portugal at nesten alle som fikk vite at stoffet var noe annet enn de trodde, ville la være å bruke rusmiddelet (Valente et al., 2019). Det er grunn til å tro at mange av disse ville ha tatt stoffet hvis de ikke hadde fått det analysert, med de konsekvensene dét hadde innebåret i tilfellene hvor innholdet var et farligere eller mer potent stoff. 

Finansdepartementet anbefaler at man i samfunnsøkonomiske analyser på alle sektorer benytter en verdi av å unngå et dødsfall på 30 millioner kroner i 2012-priser (Finansdepartementet, 2014). Dette vil si at hvis bare én av de 33 nordmennene som døde av PMMA mellom 2010 og 2015, hadde unnlatt å innta stoffet etter å ha fått det analysert, ville denne besparelsen alene ha kunnet finansiere en rusmiddelanalysetjeneste i mange år. 

Å hindre brukere i å innta stoff med uønsket innhold er heller ikke den eneste samfunnsøkonomisk nyttige funksjonen til rusmiddelanalysetjenester; de kan også bidra til å monitorere utviklingen i de illegale rusmiddelmarkedene, og slik gi et bedre kunnskapsgrunnlag for samfunnets generelle forebyggende innsats. I tillegg tilsier muligheten til allmenn varsling og indirekte påvirkning av markedet at de indirekte skadeforebyggende effektene vil kunne være langt større enn den direkte forhindring av bruk som skjer i de enkelte analysetilfellene.

En annen viktig funksjon for rusmiddelanalysetjenester er å nå ut til skjulte brukergrupper, særlig ungdom og voksne rekreasjonelle brukere. Dette er grupper som i liten grad nås med eksisterende skadeforebyggende tiltak i Norge. Samtidig er de viktige grupper å nå ut til, da det er blant disse at man har de beste mulighetene til å tidlig avdekke begynnende rusproblemer og forebygge problematisk rusbruk. Dette vil på sikt kunne være kostnadsbesparende ved at man slipper å bruke ressurser på behandling lenge etter at rusproblemene oppstår, når behandlingseffekten er langt dårligere. Dette ble fremholdt som særlig viktig både av CheckIt! i Østerrike og av Energy Control i Spania. 

At rusmiddelanalysetjenester ikke har dokumentert livreddende effekt, trenger altså ikke å bety at de ikke er kostnadseffektive, sett i lys av de sannsynlige effektene.