I dag, fredag 19.02 kl. 12:00, la Bent Høie og Guri Melby frem regjeringens forslag til rusreform. Det er nå klart at Regjeringen vil gå inn for en avkriminalisering der forelegg og rulleblad erstattes med pålegg om oppmøte ved en rådgivningsenhet for narkotikasaker som skal gi individuelt tilpasset informasjon om farene ved narkotika og tilby hjelp og oppfølging.
Det er gledelig at Regjeringen har valgt å lytte til anbefalingene fra Rusreformutvalget, Straffelovkommisjonen, FN-apparatet og et samlet internasjonalt fagmiljø. Det er ikke mulig å dokumentere at straff har en forebyggende effekt, samtidig som vi vet at det gjør vondt verre: Straff stigmatiserer, påfører lidelse og fører til at mange ikke tør ta kontakt med hjelpeapparatet. I kampanjen Straff Skader, som belyser noen av disse mekanismene med åtte historier om mennesker som på ulike måter er blitt ofre for dagens politikk: https://straffskader.no/
Guri Melby (V) presenterer regjeringens rusreform. I bakgrunnen står et utvalg bilder fra Straff Skader-utstillingen. Foto: Tommy Strømmen.
Forslaget skiller seg fra Rusreformutvalgets anbefalinger på fire hovedpunkter:
1. Terskelverdiene for straffrihet er mye lavere enn Rusreformutvalgets flertall foreslår.
Regjeringen har foreslått andre terskelverdier for straffrihet enn Rusreformutvalget, der enkelte (cannabis, kokain, amfetamin, heroin, legemidler) ligger mellom utvalgsflertallets forslag og mindretallets forslag, mens andre tilsvarer mindretallets forslag (GHB, khat, LSD) eller er enda lavere (fleinsopp, MDMA). Dette er ikke overraskende med tanke på at mye av kritikken mot Rusreformutvalgets forslag har gått ut på at de foreslåtte terskelverdiene var for høye. Slik Tryggere Ruspolitikk har påpekt ved en rekke anledninger, vil imidlertid lave terskelverdier først og fremst gå ut over de tyngste brukerne. Det er ikke uvanlig at en tilvent heroinavhengig bruker mer enn ett gram heroin per døgn, og enkelte kan bruke flere gram. Med Regjeringens forslag vil de som bruker ett gram om dagen, måtte kjøpe heroin annenhver dag for å holde seg innenfor rammene av det straffrie.
2. Det innføres to terskelverdier/mengdesjikt for hvert stoff.
Regjeringen har samtidig foreslått å innføre en nedre og en øvre terskelverdi for hvert stoff, ikke helt ulikt hva Tryggere Ruspolitikk foreslo i sitt høringssvar, der de øvre terskelverdiene tilsvarer dem som ble foreslått av Rusreformutvalgets flertall. I sjiktet mellom den nedre og øvre terskelverdien er innehav og erverv fremdeles straffbart, og politiet vil ha de samme tvangsmidlene som i dag, men normalreaksjonen skal være påtaleunnlatelse betinget av oppmøte til rådgivning. Denne påtaleunnlatelsen vil komme på en uttømmende vandelsattest, men ikke på en ordinær vandelsattest, slik en bot eller fengselsdom vil.
Dersom man ikke møter til rådgivning, skal påtalemyndigheten vurdere om påtaleunnlatelsen bør bli stående eller om det skal reageres med forelegg eller tiltale. Påtaleunnlatelsen kan også gjøres ubetinget hvis påtalemyndigheten vurderer det som uhensiktsmessig å kreve oppmøte til rådgivning, for eksempel der noen alt er i kontakt med hjelpeapparatet eller nylig har vært til behandling.
Domstolene skal også kunne benytte sin egen “versjon” av betinget og ubetinget påtaleunnlatelse i dette systemet, kalt straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall. Dette innebærer at de som ikke overholder betingelsene for påtaleunnlatelse og ender i retten etter tiltale eller ikke vedtatt forelegg, fremdeles vil kunne slippe straff. Retten skal også kunne idømme betingede bøter i større utstrekning enn i dag.
3. Det innføres et administrativt gebyr for dem som bryter oppmøteplikten.
Rusreformutvalget har utredet muligheten til å ilegge et administrativt gebyr der noen ikke møter til rådgivning som pålagt, men valgte ikke å anbefale dette, da de mente det ikke var godt faglig begrunnet og ville gå ut over de lite oppmøtesterke. Her har regjeringen landet på motsatt konklusjon, men likevel fulgt utvalgets anbefaling om at de rådgivende enhetene bør kunne utøve skjønn ved ileggelse av slike gebyr, slik at de ikke ilegges når det vil utgjøre en uforholdsmessig belastning i lys av personens økonomi eller livssituasjon. Merk at slike gebyr aldri skal ilegges når noen er pålagt rådgivning som betingelse for påtaleunnlatelse.
For høye terskelverdier og lite forpliktende oppfølging har vært de vanligste innvendingene mot Rusreformutvalgets forslag fra kritikerne. Det blir interessant å se om disse nå kan støtte rusreformen, eller om dette først og fremst har vært vikarierende argumenter for å videreføre dagens urettferdige og usosiale straffelinje.
Arild Knutsen fra Foreningen for Human Narkotikapolitikk og Kenneth Arctander Johansen fra RIO mottok fortjent hyllest for deres arbeid med å kjempe for brukeres rettigheter og opplyse politikerne om behovet for en rusreform. Foto: Tommy Strømmen.
4. Det er ikke foreslått at brukere skal kunne få slettet vandelsanmerkninger eller benådes for forhold som omfattes av avkriminaliseringen.
Rusreformutvalget legger i sitt forslag opp til at de som er tidligere straffet for lovbrudd som avkriminaliseres i rusreformen, skal kunne få slettet anmerkninger om dette fra rullebladet, eventuelt benådes hvis saken er nylig avgjort. Regjeringen har valgt ikke å gå inn for dette, under henvisning til at forholdene tross alt var straffbare da de fant sted, og at man ikke har tilbudt slik sletting ved en rekke andre anledninger der lovendringer har gjort noe straffritt.
FTR er sterkt kritiske til at Regjeringen ikke følger Rusreformutvalgets anbefaling her, og håper de progressive opposisjonspartiene vil sørge for å rette opp i denne feilen – slik at brukerne kan få oppreisning for vår tids største feilinvestering i straff. Formålet med rusreformen er å avstigmatisere, og rullebladet er stigmatiseringens mest konkrete uttrykk. Det bidrar også til å forsterke sosiale ulikheter, ettersom de med lav sosioøkonomisk status har mye større risiko for å bli tatt for narkotikalovbrudd, selv om de bruker mindre narkotika. Rusreformutvalget er klare på at kriminalisering aldri har kunnet rettferdiggjøres, og det er dypt urettferdig hvis noen fortsatt skal måtte lide under en avskaffet politikk.
Venstre skal ha stor honnør for å ha kjempet frem denne saken både i og utenfor regjering. De har hele veien krevd at hovedlinjene fra Rusreformutvalgets innstilling skulle bestå, og har nektet å gi etter til tross for press fra flere hold. FTR vil gjøre det vi kan fremover for å bistå Venstre og alle de andre partiene som nå støtter rusreformen for å sikre gjennomføringen av vår tids viktigste justis- og velferdspolitiske reform.