MDMA-salget bør reguleres

Rusmidler som MDMA er ikke forbudte fordi de er farlige, men de kan være farlige fordi de er forbudte. Dagens politikk øker risikoen for unødvendige dødsfall og bidrar til å opprettholde en farlig ruskultur.

I VG kunne vi for en tid tilbake lese om EmmaSofia som vil produsere MDMA (virkestoffet i Ecstasy) og psykedelika i Norge. Grunnleggerne av foreningen, forskerparet Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen, vil arbeide for å oppheve forbudet og gjøre kvalitetskontrollert MDMA og psykedelika tilgjengelig. Behovet for en ny ruspolitikk er et tema som stadig oftere løftes frem i samfunnsdebatten. Civita har gitt ut en egen rapport om temaet, med tittel «Behov for nye ideer og bedre løsninger».

De aller fleste mener at folkehelse bør være målet for ruspolitikken. Det er alle enige om, men når virkemidlene skal diskuteres blir debatten fort alt annet enn forskningsbasert.

Stridens kjerne er om det er mest helsefremmende å bruke forbud og straff, eller om man skal liberalisere ruspolitikken og la staten sørge for kvalitetskontroll, reguleringer og skattelegging?

Svaret på det spørsmålet har vi allerede. Skadene fra forbudspolitikken er godt dokumenterte. Vi hadde alkoholforbud i Norge som gjorde livet mye verre for alkoholikere og samfunnet rundt. Vi fikk større helseskader som skapte grobunn for en global alkoholmafia. Nå er det ingen partier som vil tilbake til forbudstiden. Ytterst få tror at livet til alkoholikere og deres familier ville blitt bedre dersom alkohol ble forbudt i dag. ‘

Man kan gjerne påpeke at vi fremdeles har problemer med alkohol i landet. Det er helt riktig, alkohol har vært det eneste lovlige rusmidlet i en årrekke. Reguleringer er ikke nok til å snu en skadelig ruskultur. Det er også relativt nylig at vi fikk forbud mot alkoholreklame. Tenker man på skadevirkningene, er det et tankekors at vi har ennå ikke har helseadvarsler på alkohol.

Fordelene ved et regulert marked også for rusmidler som er mindre skadelige enn alkohol, er åpenbare. Gjennom regulering vil vi sørge for kvalitetskontroll, helseadvarsler, aldersgrenser og andre forebyggende og helsefremmende tiltak som vi vet virker. Det gjør at mafiaen taper penger, og staten får penger til forebygging og andre helsefremmende tiltak.

Mange tenker kanskje at regulering er greit for et rusmiddel som alkohol, men ikke for tyngre rusmidler. Det er bakvendt logikk. Jo farligere et stoff er, dess viktigere er det med regulering. For det andre er det lett å undervurdere alkoholens skadevirkninger. Det er faglig ukontroversielt å hevde at alkohol er blant de farligste av våre rusmidler. I gjentatte ekspertvurderinger blir alkohol rangert som langt farligere enn MDMA og psykedelika.

Ifølge standarden til den britiske legeforeningen er dødsfall fra ren MDMA «ekstremt sjeldent». Satt i perspektiv: Det er flere som dør av å spise peanøtter enn av MDMA. Likevel har Norge tilsynelatende et problem med MDMA, eller rettere sagt et problem knyttet til mangel på kvalitetskontroll og illegal omsetning av MDMA. Lille Norge er nemlig i verdenstoppen når det gjelder dødsfall fra falsk MDMA. Det er viktig å vite at det er ingen som tar falsk MDMA med overlegg. Alle ønsker seg kvalitetskontrollert MDMA, men mange ender dessverre opp med noe helt annet – en kopi som kan ta livene deres.

Dødsfallene fra falsk MDMA er en direkte og forutsigbar konsekvens av dagens forbudspolitikk, som innebærer å nekte voksne mennesker tilgang på kvalitetskontrollerte rusmidler. Folkehelsetiltak rettet mot totalbefolkningen bør baseres på en vurdering av kostnader og nytte. Dersom ruspolitikken ikke endres, vil rusmidler med uklar renhet og dose fortsette å ta liv. Ifølge The Economist får også internasjonale kriminelle rundt halvparten av inntektene sine fra salg av rusmidler.

Heldigvis skjer det ting. Etter generasjoner med feilslått satsing på straff, har flere land avkriminalisert bruk av rusmidler slik Verdens Helseorganisasjon (WHO) har foreslått. Global Commission On Drugs ga i 2011 ut en rapport, signert av blant andre Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan, hvor de kaller kategoriseringen av MDMA som narkotika som «feilaktig». De har også foreslått at land forsøker statlig regulert produksjon og kontroll av rusmidler med lavt skadepotensiale.

Forslaget er i tråd med formålet til den nylig opprettede interesseorganisasjonen EmmaSofia, som vil produsere kvalitetskontrollert MDMA og psykedelika til medisinske og andre lovlige formål.

Det er nå på tide at Norge tar innover seg advarslene fra FN og menneskerettighetsrapporter om at dagens forbudspolitikk gjør mer skade enn skadene den forsøker å forhindre.

(Ina Spinnangr publiserte denne artikkelen først i Minerva)