3. Å inkludere brukerne er nøkkelen til å bekjempe Hepatitt C

13 PUNKTER - 13 TEKSTER - 13 DAGER

Hver dag gjennom budsjettforhandlingene og helt frem til statsbudsjettet legges frem den 12. oktober og den påfølgende dagen kommer vi i gruppen for Brukere og Pårørende i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) til å stille 13 krav som en påminnelse til våre folkevalgte, slik at de setter handling bak ord på rusfeltet.

 

3. Å inkludere brukerne er nøkkelen til å bekjempe Hepatitt C

Skrevet av Iren Magnussen

 The Virus" (2016) by Aleksandra Bartoszko & Marcin Ponomarew

The Virus" (2016) by Aleksandra Bartoszko & Marcin Ponomarew

Hjem. Hjem. Nå. Faderlig fort. Kaldt månelandskap, ingenmannsland og tomhet skal snart erstattes av liv, stabilitet, overskudd og velvære. Det er omtrent sånn jeg husker det. Det totale sceneskiftet. Friheten fra følelsen av eksistensiell tomhet og en uendelighet av kroppsvondter. Det øyeblikket da nåla punkterer huden og virkningen brer seg i kroppen. En veldig fysisk greie. Et vell av følelser settes i spill før kroppen går inn i stabil tilstand. Overgangen fra abstinenssyk til heroinfrisk.

Det var i forbindelse med et sånt sceneskifte jeg blei smitta av hepatitt C. Vet ikke når, men det er en del år siden. I alle fall før 1996. På den tiden hadde vi, verken brukere eller fagfolk, særlig mye kunnskap om hepatitt C. Mange av oss snakket om selvsmitte. På en eller annen mystisk måte så vi for oss at viruset, litt sånn vips ut av ingenting, plutselig tok bolig i de brukte pumpene våre med det resultat at vi smitta oss selv. Andre snakket om innkapslet virus. Angivelig en tilstand hvor viruset hadde bosatt seg i kroppen, i leveren, uten at det gjorde skade. Lokale teorier om smittemåter gikk ut på at viruset døde under oppvarming av injeksjonsvæsken og at det kunne skylles bort med vann eller oppvaskmiddel.

I dag, har forskningen lært oss at ingen av disse teoriene holdt vann. Vi snakker ikke lenger om selvsmitte eller innkapsla hepatitt. I dag vet vi at hepatitt C viruset kan overføres gjennom deling av brukerutstyr som nåler, pumper, vann, kokekar, dotter, askorbinsyre, varmekilder stasereimer, sniffe og røykerør. Og at effektiv forebygging kan bestå i å sørge for at brukere får tilgang på brukerutstyr til engangsbruk. Det er jo fint når folkemedisinske vandrehistorier blir erstatta av forskningsbasert faktakunnskap. Det er et nødvendig utgangspunkt for å kunne iverksette effektive tiltak med ønsket effekt - som for eksempel å forebygge smitte.

Parallelt med forskning på hepatittvirusets smittemåter har flere legemiddelprodusenter utviklet effektive medisiner som har vist seg å kunne kurere sykdommen, som tidligere ble ansett som uhelbredelig. Men dessverre setter strenge behandlingskriterier begrensninger for hvem som kan få denne typen medikamentell behandling. Kriteriene som er fastsatt er en direkte følge av de høye prisene på medisinene som kom til det norske markedet våren 2014. Budsjettet ville blitt sprengt dersom alle skulle få behandling.

Man har kriterier for hvem som skal få behandling for mange sykdommer. Ingen bombe for så vidt, at dette også gjelder for Hepatitt C. Men, her er det viktig å merke seg at Hepatitt C er en blodsmittesykdom som på verdensbasis har passert HIV i dødelighet og som i hovedsak, i Norge, rammer injiserende rusbrukere. I Norge antar man at ca. 20 000 personer er smittet av viruset. Mange lever med ubehandlet hepatitt med den byrde det medfører i form av opplevelse av sosialt stigma og konstant frykt for å smitte andre, for eksempel barna sine.

For å få ned forekomsten av Hepatitt C må man både behandle og ha fokus på smitteveier. Man må hindre både nysmitte og resmitte. Effektive smittevernsforebyggende tiltak vil være at alt utstyr er til engangsbruk og ikke deles. I Norge, særlig i Oslo har det blitt økt fokus på å forbedre smitteverntiltak. Likevel er tilbudet ikke tilstrekkelig, verken når det gjelder omfang eller type tiltak/utstyrspakker.

Andre tiltak som vil kunne bidra til å forebygge smittespredning av den potensielt dødelige sykdommen hepatitt C er flerbruksrom. Hepatitt C skiller ikke på de ulike injiserbare stoffene. Smitteoverførings risikoen er tilstede i alle situasjoner hvor brukerutstyr deles, indirekte eller direkte, uavhengig av type stoff og også mulig i forhold til inntaksmåter gjennom røyking og sniffing i tillegg til injisering. Flerbruksrom, i en hepatitt C kontekst vil derfor kunne anses som et smitteforebyggende tiltak.

For å få til god forebygging av smitte, er man avhengig av effektiv kommunikasjon med målgruppen, det vil si oss; som bruker, eller har brukt stoff og ble smittet. De som utformer politikken må forstå den logikken vi har handlet ut fra når vi har vært involvert i injiserende stoffbruk. Den forståelsen krever at vi snakker sammen; at vi også blir lyttet til og inkludert.

Jeg vil avslutte innlegget ved å vende tilbake til innledningen som var en beskrivelsen av injeksjonssituasjonen slik jeg har opplevd den utallige ganger. En situasjon preget av forventninger, lengsel, glede, sjelefred og frelse. I tillegg til en bittersøt følelse. Kunnskap glipper lett i sånne situasjoner. Også for de som har den.

Så kanskje neste gang når abstinensene setter livet på prøve, så gjør vi likevel det som må til for å beskytte mot smitte. Engangsutstyret er tilgjengelig. Rutinene sitter i muskelminnet. Kunnskapen er internalisert. Et håp er at med en ny ruspolitikk, kan vi få litt mer ro og fred rundt bruken også, så vi ikke skynder oss syke.

#13punkter13tekster13dager