La oss overgå Portugal i ruspolitikken

Når innholdet i norsk rusreform skal utformes bør vi ikke ta sikte på Portugal. Vi bør sikte på å bli enda bedre.

Vi vil gjerne gratulere deg, Helseminister Bent Høie, med valget. Du gikk tidlig i valgkampen inn for et skifte i ruspolitikken og vi har store forventninger om at du vil starte arbeidet for å få innført den såkalte Portugalmodellen i Norge. Denne modellen har hatt stor suksess, men den norske versjonen kan og bør bli enda bedre.

Portugal på norsk?
Syv av ni partier tar nå til orde for en ny ruspolitikk basert på omsorg fremfor straff i sine partiprogram. Dette er i tråd med anbefalinger fra bl.a. Verdens Helseorganisasjon, Internasjonale Røde Kors, FNs høykommissær for menneskerettigheter, Human Rights Watch og en rekke toneangivende medisinske tidsskrift, som British Medical Journal og The Lancet. Selv i Tidsskriftet for Den norske legeforening har en rekke leger og relevante fagfolk tatt til orde for avkriminalisering. Dette er meget lovende, men det er fremdeles mye som skal enes om – og ikke minst mye som forbudstilhengere vil kjempe imot. Det kan altså bli en såkalt rusreform i Norge, men innholdet i den er uklart.

Mange ser til Portugal der bruk og besittelse av rusmidler ikke straffes med bøter eller fengsel, men der helse- og sosialhjelp tilbys ved behov. Dette ble innført i 2001 og har gitt oppsiktsvekkende gode resultater som politikere verden over har strømmet til for å lære. International Narcotics Control Board (INCB) mener at Portugal har funnetden beste løsningen som er mulig innenfor internasjonale konvensjoner. Bruken av illegale rusmidler er ikke høyere enn i Norge, overdosetallene kan nesten ikke sammenlignes (15 ganger så mange dør av overdose i Norge enn i Portugal) og bruken av heroin har gått dramatisk ned etter reformen. Dette skyldes ikke avkriminaliseringen alene, men en kombinasjon av at de veldokumenterte skadene av straffepolitikken betydelig reduseres samtidig som ressurser frigjøres og muliggjør en satsning på nytenkende helse- og sosialpolitiske virkemidler.

Andre land å lære av
Andre land har også gitt verden ny erfaring og kunnskap om avkriminalisering. I Seattle, USA, har LEAD-programmet gjort at mennesker som blir tatt med mindre mengder illegale rusmidler kan få hjelp i stedet for straff. I stedet for å bøtelegge brukerne henviste de til andre som kunne hjelpe dem med å finne bolig eller jobb. I motsetning til Portugal har man i LEAD-programmet bestemt at man heller ikke vil straffe salg av de samme mengdene illegale rusmidler, ettersom de som selger brukerdoser ofte er de samme menneskene som man vil hjelpe.

University of Washington har publisert en evaluering av virkningene av LEAD-programmet. Sammenlignet med de vanlige rettslige virkemidlene hadde brukerne som inngikk i LEAD-programmet 60 prosent lavere sannsynlighet for å bli arrestert og 39 prosent lavere sannsynlighet for å begå nye forbrytelser. Disse og en rekke andre funn indikerer at sosiale tiltak er bedre for individet og samfunnet enn strafferettslige midler.

Fra rapporten til The Lancet om folkehelse og ruspolitikk kan vi også lese om erfaringene fra Tsjekkia, som i sin utgang fra Sovjetunionen plasserte bruk av illegale rusmidler utenfor strafferetten. Rusmiddelbruk ble deretter et stort politisk tema på 90-tallet som endte med en kriminalisering av all illegal rusmiddelbruk i 1998. Heldigvis sørget myndighetene for at en rekke forskere, ledet av Tomas Zabransky, skulle studere og evaluere lovendringene. Resultatene var klare: ingen reduksjon i rusrelaterte skader eller tilgjengeligheten av illegale rusmidler til tross for bruken av store fengsel og politiressurser. Loven i 1998 ble dermed erstattet med en avkriminalisering for bruk og besittelse av en gitt mengde illegale rusmidler i 2010.

Alle disse erfaringene, og mer, bør inkluderes i en norsk rusreform. Her er noen råd til politikerne når en rusreform basert på “omsorg fremfor straff” skal implementeres i Norge:

Råd 1: Tvang og urinprøver er et dårlig utgangspunkt
For det første bør vi prioritere dem som er motivert for behandling fremfor å presse dem som ikke ønsker det inn i behandling. En norsk studie ved Sørlandet Sykehus viste at tvangsbehandling av rusavhengige på døgninstitusjon hadde liten eller ingen virkning på deres psykiske plager seks måneder etter innleggelse, og årsaken var sannsynligvis et tilbakefall til rusmisbruk. De som fikk døgnbehandling på frivillig basis hadde i motsetning til tvangsinnlagte opprettholdt de positive endringene fra behandlingen.

Den danske overlegen Peter P. Ege konkluderer i sin gjennomgang av fordeler og ulemper ved urinkontroller at det ikke foreligger dokumentasjon for dets bruk, men at det er dyrt, ydmykende for pasient og personale, og har formentlig en negativ virkning på den terapeutiske allianse og behandlingseffekt.

Råd 2: De fleste rusbrukere må ikke behandles
Norske politikere må ta innover seg at i et system med begrensede ressurser kan vi ikke dytte alle som bruker illegale rusmidler til behandling. De aller fleste brukerne av illegale rusmidler er slik som de fleste brukerne av alkohol, nemlig rekreasjonell brukere uten rusrelaterte problemer. Skal alle som bruker slike stoffer sendes til behandling får vi også en tilnærmet umulig oppgave, når så mye som 1 av 4 på byen i Oslo nylig har brukt illegale rusmidler og hele 67% oppgir å ha brukt illegale rusmidler en gang i livet.

Råd 3: Straff fungerer ikke
Noen partier vil slutte å straffe dem som allerede har rusproblemer, og fortsette å straffe alle andre, som ungdom i risikosonen. Studier fra Australia viser at ungdommer som fikk strafferettslige reaksjoner for besittelse av cannabis, oftere fortsatte å ruse seg og begå kriminalitet enn de som ble henvist til ikke-strafferettslig oppfølging. Dette burde ikke være overraskende. Ved å gi sårbare personer en kriminell identitet og rulleblad har vi fratatt dem muligheter og forsterket deres følelse av utenforskap. Strafferettslige midler er ikke effektive virkemidler i folkehelsevitenskap. 

Når Norge etter hvert skal implementere en rusreform er det viktig at vi gjør mest mulig rett helt fra starten av. Da må vi slutte å kriminalisere rusbrukere, uansett om de har problemer eller ikke. Vi må bygge et system på tillit fremfor frykt, og vi må prioritere dem som er motivert for - og trenger behandling. 

En krig mot mennesker

Det er vanskelig å se hvordan krigen mot narkotika kan fortsette uten å gå på bekostning av menneskerettighetene.

“Alle mennesker er født frie, med samme menneskeverd og menneskerettigheter.De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.” (Artikkel 1 fra FN-deklarasjonen for menneskerettigheter,1948)

Menneskerettighetene skal gjelde absolutt alle mennesker, uansett hvem de er og hvor de bor. Det er den enkelte stats plikt å sikre dem. Likevel er det noen grupper rettighetene ikke ser ut til å gjelde likt for. Mennesker som bruker ulovlige rusmidler er én slik gruppe.

Retten til liv og helse

På Filippinene har bilder av halvnakne, bakbundne menn skutt til døde blitt dagligkost. Duterte selv skal ha sagt “Hitler massakrerte tre millioner jøder (…) det er tre millioner rusavhengige (…) jeg ville slaktet dem med glede (…) for å få slutt på problemet landet mitt har og redde neste generasjon fra fortapelse”.

Dutertes massedrap er likevel for småplukk å regne sammenlignet med det antall liv som har gått tapt verden over som følge av krigen mot narkotika. Selv om man skulle se bort fra alle menneskeliv som går tapt i krigene kartellene seg i mellom, eller som følge av de enorme pengestrømmene til kriminelle miljøer, er det likevel enorme humanitære tap på grunn av krigene mellom kartellene og myndighetene.

I Indonesia rapporterte 60% av de spurte injiserende rusbrukere om fysiske overgrep fra politiet. Frykten for bøter, fengsel eller andre straffer har også ført til dødsfall, fordi dette medfører at mange brukere kvier seg for å oppsøke nødvendig helsehjelp. Dette gjør at deres helserettigheter nedfelt av FN ikke blir oppfylt. Ved å hindre injiserende brukere tilgang til rene nåler har man fått spredning av sykdommer som HIV, hepatitt B og C, sykdommer som har kostet mange liv og redusert livskvaliteten til tusenvis av mennesker. Ettersom bruken i seg selv er kriminalisert kvier mange seg for å kjøpe testutstyr som kan vise om det de har kjøpt er rent, eller inneholder andre farligere stoffer.

Retten til ikke å bli diskriminert

Dessverre er heller ikke loven lik for alle. London-baserte Release gav ut en rapport i 2013 som viste at svarte og asiatiske mennesker i Storbritannia har betydelig større sannsynlighet for å bli stoppet og ransaket av politiet enn hvite. Svarte mennesker hadde ifølge rapporten seks ganger høyere sjanse for å bli stoppet og ransaket. Erfaringer fra flere land, blant dem USA, har vist at det oftere er minoriteter som blir straffet. Det er i stor grad fattige bønder i U-land som rekrutteres til produksjon, og dermed utsettes for livsfare når kartellene skal tas. Det er også stort sett arbeidsløse eller fattige menn som rekrutteres til kurérjobbene, og mennesker i sårbare og desperate livssituasjoner som rekrutteres til salget på gaten.

Retten til privatliv

Rusmiddelbruk er først og fremst en privatsak for folk flest. Hele 90% av alle verdens rusmiddelbrukere sliter hverken med avhengighet eller andre problemer som følge av rus, og bruker kun sporadisk uten å skade seg selv eller andre. Her har vi altså en aktivitet som ofte bidrar positivt til folks liv uten å skade andre – noe man skulle tro var beskyttet av menneskets rett til ikke å utsettes for uforholdsmessig innblanding i privatlivets fred.

Retten til religionsfrihet

Det har nylig blitt stilt spørsmål, blant annet av tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, om hvorvidt bruk av psykedelika er beskyttet under menneskers rett til tankefrihet og fri religionsutøvelse. Det er en rekke trossamfunn verden over der psykedeliske stoffer står sentralt i religiøse ritualer, og har gjort det i opptil flere tusen år. Mange av de samme stoffene brukes også til spirituell og emosjonell utvikling av et økende antall ikke-religiøse folk, en praksis som til dels støttes av nyere forskning på stoffenes terapeutiske bruksområder.

Vi trenger en rusreform

Krigen mot narkotika er blitt en krig mot de fattigste og mest sårbare menneskene verden over. Norge kan gå foran og vise at her skal menneskerettighetene gjelde for alle. Avkriminalisering vil redusere antall lovbrytere og bedre den sosiale situasjonen for de som sliter med avhengighet, samtidig som det blir enklere å oppsøke hjelp når frykten for straff blir borte. Hvert år gjør kriminaliseringen at omkring 3000 milliarder kroner ender opp i lommene på organiserte kriminelle, og den korrumperende effekten disse milliardene har, er vanskelig å overvurdere. Vi vet at disse pengene destabilisererdemokratier og finansierer terrorisme, slaveri og menneskehandel.

Vi ber derfor våre politiske ledere om å komme sammen for å endre en politikk som har feilet. Det er på tide å tilby omsorg i stedet for straff. Vi bør utrede ulike reguleringsmodeller for å frata kriminelle inntekter, gi fattige bønder et legalt levebrød og avhengige en legal, medisinsk tilgang. Vårt fokus må være på å forebygge rusmiddelrelaterte skader blant voksne og ungdom, gi flere et verdig liv og respektere våre grunnleggende menneskerettigheter. Først da kan vi si at vi jobber for en tryggere og mer human ruspolitikk

Terningkast-rangering av partienes ruspolitikk høsten 2017

Ved høstens valg er stortingspartiene delt om kursen videre i ruspolitikken. Mens noen fremdeles vil beholde den tradisjonelle forbudslinjen, vil flere partier følge helseminister Høies forslag om å overføre ansvaret for oppfølging av rusmiddelbrukere fra justis- til helsesektoren, og enkelte tar til orde for å utrede modeller for regulering av flere rusmidler. Trolig står landet overfor en historisk omlegging av ruspolitikken, hvor fremtidens brukere vil møtes med mindre straff og mer hjelp. Men hvilke partier har nyskapende idéer, og hvilke sitter fast i fortidens fantasier?

Rangeringen er basert på samtidens politiske muligheter, og vil derfor ikke gjenspeile hva som er en ideell ruspolitikk på generell basis.

---

Kristelig Folkeparti

+

KrF vil ha relevante behandlingstilbud som passer for den enkelte, og sikre kapasitet til at rusavhengige kan få rask hjelp når vedkommende selv er motivert. Partiet vil styrke rusomsorgens ettervern og ønsker overdoseteam i landets største byer. De vil også avvikle taxfree-ordningen for alkohol og tobakk.

-

KrF omtaler rusfrihet som det eneste målet for behandling av rusavhengige, og ønsker kun å satse på tiltak med dette mål. Partiet setter tilsynelatende likhetstegn mellom rusmiddelbruk og avhengighet, og skiller ikke mellom sterke og svake ulovlige rusmidler. KrF vil heve straffenivåene for omsetning av selv små kvanta, for å «begrense mengden av narkotika som omsettes». Videre vil de ikke tillate tiltak som er «etisk utfordrende» eller «legaliserer misbruk av narkotiske stoffer». Her inngår livreddende og velfungerende tiltak som sprøyterom og heroinassistert behandling, og de vil redusere tilgangen til substitusjonsbehandling i LAR.

Kristelig Folkepartis ruspolitikk er basert på nullvisjoner og grunn forståelse av rusproblematikk, og deres programforslag er et stort skritt baklengs fra dagens situasjon. De får likevel poeng for å ville avvikle taxfree-ordningen.

Terningkast 2

Fremskrittspartiet

+

FrP vil etablere akutte alternative botilbud for brukere som har behov for dette i forbindelse med rehabilitering. Partiet vil også utvide bruken av Nalokson-nesespray (nødhjelp ved overdosetilfeller red. anm.) som en nasjonal ordning.

-

FrP vil skjerpe straffene for alle typer kriminalitet, noe som innebærer en fare for strengere straffer for bruk og besittelse, siden partiet vil holde rusmiddelproblematikk innenfor justissektoren. Partiet vil beholde dagens forbudslinje, ønsker ikke å inkludere heroinassistert behandling i LAR og vil tillate bruk av tvang for å få rusmisbrukerne inn i behandlingsapparatet. De ønsker samtidig en mindre restriktiv alkoholpolitikk.

FrPs ruspolitikk preges av straffekåthet og manglende vilje til nytenkning, samt uansvarlig alkoholregulering.

Terningkast 1

SenterPartiet

+

Senterpartiet vil flytte oppfølgingen av narkomane fra straffesystemet inn i helsevesenet, og etablere nemnder etter portugisisk modell som vurderer tiltak for personer som pågripes for besittelse av narkotika til eget bruk. Partiet vil styrke ettervernet og bedre rusavhengiges helse ved å ha en nasjonal satsing på forebygging og behandling av leverbetennelse, med målsetning om å utrydde hepatitt C, og innføre fritak for egenandeler i helsetjenesten for personer med tung rusavhengighet.

-

SP nevner verken sprøyterom, heroinassistert behandling eller utredning av ulike reguleringsmodeller. At partiet ønsker alternative reaksjoner som «foretrukken reaksjonsform for ungdom», antyder at voksne brukere fremdeles vil møtes med tvangstiltak. SP bruker betegnelsen «narkomane» i partiprogrammet, og har misforstått bruken av gebyr i Portugal (de henviser til at det gis bøter, noe som ikke er korrekt).

Senterpartiet viser vilje til å bedre brukernes helse, men mangler en helhetlig forståelse av rusfeltets utfordringer.

Terningkast 3

Arbeiderpartiet:

+

Arbeiderpartiet vil erstatte dagens sanksjoner mot rus med alternative reaksjoner, og vil behandle rusmiddelavhengighet som et helseproblem og tilby nødvendig helsehjelp. Rusavhengige skal få helsehjelp, og slippe straff. Partiet ønsker også en bred satsning på lavterskeltilbud og ettervern.

-

Arbeiderpartiet vil forbeholde seg retten til å bøtelegge rusbrukere som kan sies «åpenbart ikke å ha et rusproblem». Et slikt skille mellom brukere og problembrukere vil gjøre det gunstig å påberope seg et rusproblem om man blir tatt.

Å skille mellom de som har problemer og de som ikke har det, er også en svært vanskelig oppgave, og mange sårbare vil kunne bli straffet. Dette vil dessuten være en dårlig prioritering av ressurser idet flertallet aldri utvikler et rusproblem, og praksisen vil opprettholde en kriminell identitet for brukerne. Arbeiderpartiet virker å overse de negative konsekvensene kriminalisering av rekreasjonelle brukere kan ha; ville Jens Stoltenberg ha vært der han er i dag hvis han hadde fått et rulleblad for cannabisbruken sin som ung? Ville han ha kunnet gjøre samme karrière i politikken?  

APs forslag til ny ruspolitikk har gode idéer, men partiet viser liten vilje til å gi slipp på forbudslinjen.

Terningkast 4

Rødt

+

Rødt vil avkriminalisere besittelse av brukerdoser etter modell fra Portugal, styrke ettervernet og opprette brukerrom med bred tilgjengelighet. Partiet vil også bygge ut behandlingsplasser, styrke ettervernet og opprette programmer for å sikre arbeids- og botilbud. Rødt går inn for heroinassistert behandling, vil utvide medisinutvalget i LAR og stanse narkorazziaer i skoleverket.

-

I likhet med SV satser heller ikke Rødt på en utredning av ulike reguleringsmodeller. Selv om gode idealer preger partiets nye ruspolitiske linje, kunne denne gjerne ha vært mer detaljert.

Rødt har tatt et langt steg mot en gunstig ruspolitikk, selv om flere av programmets forslag er lite konkrete.

Terningkast 5

Høyre

+

Høyre vil overføre ansvaret for håndtering av rusmiddelbruk fra justissektoren til helsetjenesten. Partiet vil etablere flere behandlingsmetoder, og har en rekke forslag for å utvide behandlingsapparatet. Her åpnes det også for å forsøke nye skadebegrensende tiltak som heroinassistert behandling.

-

Høyre vektlegger at «et fortsatt forbud mot bruk og besittelse av narkotika er et viktig normdannende tiltak». Så lenge dette er forankret i lov, vil fremmedgjøringen av brukerne fortsette, og frykten for tvangstiltak vil fremdeles hindre mange i å søke hjelp.

Høyre har vist stor vilje til nytenkning på rusfeltet, men planens detaljer er uklare.

Terningkast 5

SV

+

SV vil avkriminalisere besittelse av brukerdoser med narkotika, og rette politiets ressurser mot selgere, smuglere og produsenter. Partiet vil redusere bruken av tvang, og utvide dagens sprøyterom til å bli brukersteder med bred tilgang. Videre ønsker SV å satse på skadereduserende tiltak som utdeling av brukerutstyr og muligheter for å få testet rusmidlene for skadelig innhold. Dette innebærer også en gjennomgang av LAR, økt satsning på heroinassistert behandling og tiltak mot Hepatitt C.

-

Tross forfriskende nytenkning, sikter ikke SV mot utredning av ulike reguleringsmodeller, noe som kan forsinke progresjonen mot en ideell ruspolitikk. Det er også problematisk å skulle skjerpe innsatsen mot selgere, da svært mye salg foregår brukere imellom.

SV har utformet en solid strategi som jevnt over fremstår kreativ og gjennomtenkt, om enn med forbedringspotensial.

Terningkast 5

Venstre

+

Venstre vil utrede ulike reguleringsmodeller og klassifisere rusmidler etter virkning og skadelighet. Partiet vil gjennomgå konsekvenser og kostnader ved dagens politikk, og endre lovgivningen slik at bruk og besittelse av små mengder ikke er straffbare handlinger. Venstre vil etablere nye lavterskeltilbud, utvide tilbudet for LAR og sprøyterommene og opprette flere behandlingsplasser.

-

Venstre vil styrke Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND), slik at flere rusavhengige kan dømmes til behandling fremfor fengsel når de gjør noe kriminelt. Et problem med dette er at køen av rusavhengige som søker behandling allerede er lang, og ordningen gjør det mulig å hevde å ha et rusproblem bare for å slippe straff.

Venstre var det første stortingspartiet som lanserte en alternativ kurs i ruspolitikken, og fremstår klare og tydelige i sin strategi.

Terningkast 6

Miljøpartiet de Grønne

+

MDG vil utrede ulike modeller for regulering, fjerne straff for bruk og besittelse av brukerdoser, og heller satse på skadereduksjon i kombinasjon med frivillige og individuelt tilpassede helsetilbud for rusavhengige. Partiet vil åpne for heroinassistert behandling, opprette åpne brukerrom med tilgang på kvalifisert helsepersonell i de større byene, og sette av penger til å redusere ventetid og generelt øke bredden i behandlingsapparatet.

-

Her er det lite å utsette, men det gjenstår å se om partiet vil stå imot kritikk fra ruskonservativt hold.

MDG var tidlig ute med nye tanker i ruspolitikken, og partiets nåværende strategi fremstår reflektert.

Terningkast 6

Global day of action: Support don't punish

26. juni markerte vi FNs dag for håndtering av verdens narkotikaproblemer, i Oslo og i Bergen. Foran Stortinget i Oslo var det god stemning med musikk, dans og taler sammen med våre gode samarbeidspartnere i LARnett, ProLAR, Normal og Foreningen Human Narkotikapolitikk.

Leder Ina Roll Spinnangr og nestleder Dagfinn Hessen Paust fra FTR var blant dem som hadde appeller i Oslo, mens leder av FTR Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, hadde appell i Bergen.

Vårt budskap var at ingen bør straffes for sin rusbruk, uansett om man har rusproblemer eller ikke. Å kriminalisere rusbrukere bidrar ikke til mindre bruk eller til mindre rusproblemer. Å gi unge og sårbare en kriminell identitet kan i stedet forsterke rusbruken, forverre livskvaliteten og øke sannsynligheten for en kriminell adferd.

Vi tok også opp menneskerettsbruddene som skjer over hele verden og behovet for å tenke nytt om målet er en tryggere og mer human ruspolitikk. 

Se film fra markeringen i Oslo her: https://m.youtube.com/watch?v=gK99kt0uXP0