13 tekster - 13 dager - 260 dødsfall

13 tekster - 13 dager - 260 dødsfall

I fjor ble vi lovet en ny ruspolitisk kurs av helseminister Bent Høie. I dag, fredag 13. oktober, ønsker vi å gravlegge den nåværende norske ruspolitikken ettertrykkelig. Statsbudsjettet er lagt fram og detaljer skal utmeisles og beslutninger fattes. Det nye stortinget har alle de verktøy de trenger for å fatte riktige beslutninger. Midler må overføres fra justis- til helsesektoren. Dersom våre folkevalgte mot formodning velger å opprettholde dagens politikk, gjør de det mot bedre vitende. I så fall er de uansvarlige voksne, som velger å se en annen vei og som fremdeles vil ofre rundt 260 mennesker i kommende generasjoner hvert år og som vil la nye generasjoner få livene ødelagt av urene stoffer, underernæring, sosialt stigma og forfølgelse som en direkte konsekvens av at vi fører en politikk som sorterer mennesker ut i fra sykdom.

10. Svakhetene ved LAR – og forskjellene mellom regionene

10. Svakhetene ved LAR – og forskjellene mellom regionene

LAR (legemiddelassistert rehabilitert) ble et nasjonalt tilbud i 1998. LAR skulle forholde seg til nasjonale retningslinjer utarbeidet av Helsedirektoratet, og disse retningslinjene kunne tolkes av hver LAR-region i den grad at tilbudet straks ble ulikt fra fylke til fylke. I visse LAR-regioner ble retningslinjene tolket så strengt, at alle andre medikamenter enn de tre i LAR; Suboxone, Subutex og Metadon nærmest ble utelukket. I noen regioner har valget av medikament i LAR, blitt supplert med medikamenter utskrevet av fastleger i langt større grad enn i andre. Forskjellen mellom de mest rigide LAR-regionene og de som er mest humane viser seg i SERAF-rapporten der vi kan lese at ved ST Olav Hospital i Trondheim skriver de ut 63 % Suboxone, mot 13 % i Oslo.  Man kan derfor gå så langt å si at å flytte fra en LAR-region til en annen kan gi et helt annet tilbud om medikamentell behandling i LAR.

9. Mindre snakk! Mer handling!

9. Mindre snakk! Mer handling!

Det skrives ut mye legemidler i Norge. Det kan se ut til at det er lettere å få en resept på antidepressiva og angstdempende medisiner enn en time hos psykolog. I 2016 fikk nærmere 330 000 personer i Norge utskrevet antidepressiva, flere enn 40 000 gikk på ADHD-medisiner, og antall mennesker som fikk sovemidler og beroligende midler lå på drøye 580 000. Disse tallene kan se ut til å dreie seg om psykiatri, men handler i stor grad om rusavhengighet også. Det er ingen nyhet at rus og psykiatri ofte går hånd i hånd.

 

7. Normaliser narkomani

7. Normaliser narkomani

Det er vanskelig å forestille seg funksjonelle mennesker som er avhengig av narkotika. Vi har skapt et bilde av dem som møkkete mennesker som raner gamle damer og holder til på Plata, men sånn er ikke virkeligheten. Mange arbeidsføre går i dag på medisinering som ville hatt illegal status på det åpne markedet. Ryggopererte som er blitt avhengig av morfin, epileptikere som går på Rivotril eller fru Hansen på Frogner med sin Valium. Dersom vi definerer narkoman som en som er avhengig av et stoff er sannheten den, at hovedtyngden av alle narkomane er i jobb. De narkomane som er avhengig av de samme stoffene, men som kjøper dem på det illegale markedet, er imidlertid de vi ser på som narkomane. Skillet mellom disse pasientgruppene handler om jus. Vi knasker piller som aldri før og stadig flere barn bruker sovemedisin.

6. Forebygging gjennom utstøtelse

6. Forebygging gjennom utstøtelse

Politiet har i lengre tid kjørt en kampanje: «Forebygging gjennom forvaltning». Spørsmålet er: Hva skal forebygges? Og – virker det? Forebygging gjennom forvaltning har vært knyttet til vegrafikklovens §34 femte ledd. Manglende edruelighet. Praksisen er at man fratar førerkortet fra folk som innrømmer å ha røykt hasj mer enn et par ganger i året, uten at de er tatt for kjøring i påvirket tilstand. Det er typisk hasjrøykerne som får gjennomgå gjennom denne praksisen fordi man i uvitenhet har koblet lagring av THC i fettvev med uvitenskapelig vrøvl om at dette skal kunne føre til såkalt kronisk rus. Se for deg at du ble stoppet i rutinekontroll.

5. They tried to make me go to rehab

Skrevet av Trond-Arne Ausdal, proLAR

For meg har alltid en rehab vært en arena der jeg kan være rusfri over en lengre periode, noe jeg kan bygge videre på. Men – i det øyeblikket du setter beina dine innenfor en rusinstitusjon, frasier du deg samtidig mange av dine mest basale menneskerettigheter. Du bestemmer ikke lenger over deg selv. Det er ikke du som setter målene dine, bestemmer hva du skal gjøre eller når du skal gjøre det. Og det til tross for at hvis du er lagt inn på rehab, er det jo mer enn sannsynlig at du er et voksent menneske. Likevel er hovedregelen mer enn unntaket at du blir fortalt ting av dette kaliberet:

Du skal legge deg.
Du skal stå opp.
Du skal gjøre ditt.
Du skal gjøre datt.

Det du trenger hjelp til er å få et bedre liv, men det du faktisk får hjelp til – bortsett fra å legge deg, er å bli et slags overmenneske støpt i de rusansattes form. Du skal bli slik de vil at du skal bli. Du skal leve på den måten de syns det er greit at du lever.

Nei. Ikke faen!

Å sitte i en ring med et tau hvor man legger ned steiner som skal markere viktige hendelser i livet ser unektelig flott ut, og tydeligvis slår det an en streng hos kommunen, men hjelper det meg? Nei. 

På ett av stedene hvor jeg var, har de lenge hatt en praksis med å tilby noen få en stilling på institusjonen, kanskje for å være en god rollemodell. Ikke vet jeg. En fyr er fotballtrener, en annen er data- og mediemann. Jeg, med mine skriveferdigheter, var forespeilet en praksisplass som journalist på huset. Det var bare ett problem. For å få denne stillingen var jeg nødt til å frasi meg mitt nye medikament. Legger man til at det var dette medikamentet som har gjort at jeg nå har vært rusfri og hatt et godt liv i tre år, er det lett å forstå at det var et krav jeg ikke kunne gå med på. Det handler om religion. Og om å bli hundre prosent rusfri.

Dette er ikke et enestående tilfelle. Hver dag begås til dels grove brudd på menneskerettighetene til folk som er på rehab-er.

Ta dette eksempelet:

En mann eller dame har ligget abstinent og jævlig i flere uker. Plutselig en dag kvikner han eller hun til og vil gå seg en tur: «Jeg har ligget i senga i flere uker. Nå som jeg omsider er i form til det, vil jeg gjerne ta meg en tur ut». Den ansatte: «Hva!? Akkurat nå? Nå som vi hadde tenkt til å kose oss med vafler!»

Slike forhold skaper en grobunn for en usunn ”oss mot dem”-dynamikk. Kreftene som skulle blitt brukt på å komme seg videre, til å få seg et godt liv, blir sløst bort på en meningsløs kamp om de mest banale ting.

”Du kan få lov til å gå på Rema 1000, men ikke på RIMI”.

Til ansatte i rehab vil jeg si: Man kommer overraskende langt ganske enkelt ved å opptre rimelig! Når en bruker spør deg om noe, still deg da dette spørsmålet: «Hva skjer hvis jeg sier ja til dette?» Hvis ikke svaret er at «noen kommer til å bli drept» eller «tredje verdenskrig vil bli utløst» kan du trygt svare ja. Ikke si nei eller vær vanskelig bare fordi du kan.

Som bruker av illegale rusmidler er man kuet over mange år. Det fins sågar behandlingsmodeller som hevder at hvis rusbrukeren hadde fått gjøre akkurat hva han eller hun ville, så hadde de endt på institusjon eller i fengsel OG dødd.» Hva slags menneskesyn er dette?

Aller viktigst er det at man tillates å bruke energien på de tingene man ønsker selv! I stedet for en endeløs kamp for retten til å ha din egen vilje. Behandles du som et voksent menneske er sjansen stor for at du vil oppføre deg som ett. Det gjør man sjelden i behandlings-Norge i dag.

Vi er på rehab-en 24/7. Vi bor der. I den perioden vi er der er dette vårt hjem. Mange ansatte – de faglærte og de ufaglærte, har negative holdninger til rusbrukere. I motsetning til oss, kan de gå hjem hver dag. Vi må være igjen. Når de ansatte kommer, oppleves det som om vi er dyr i en dyrepark – til skue for forskjellige folk som kommer innom 7.5 time om gangen og skal fortelle oss, apekattene og sjimpansene, hva vi skal gjøre, hva vi skal tenke og hva vi skal si. Eller kanskje enda viktigere: hva vi ikke skal si, tenke og gjøre. Det er jo ikke vi som bestemmer.

Dette er mine krav for framtiden:

Jeg er et voksent individ med full råderett over min egen kropp og mitt eget sinn. Derfor er jeg i min fulle rett til selv å sette mine egne mål og bestemme hvilken vei jeg vil ta for å forfølge det målet. Jeg har samme rett til helse og menneskerettigheter selv om jeg bruker eller har brukt illegale rusmidler. Jeg har kjent på kroppen hvor farlig kombinasjonen moralisme, religion og rus er. Det håper jeg tar slutt i framtiden. Jeg kan gå selv. Du kan gjerne gå med meg, men veien er det jeg som bestemmer.

Du kan lese mer her:
Aprodop Blogg
Rusinstitusjoner og menneskerettigheter – innenfor rimelighetens grenser?

 

13 PUNKTER - 13 TEKSTER - 13 DAGER

Hver dag gjennom budsjettforhandlingene og helt frem til statsbudsjettet legges frem den 12. oktober og den påfølgende dagen kommer vi i gruppen for Brukere og Pårørende i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) til å stille 13 krav som en påminnelse til våre folkevalgte, slik at de setter handling bak ord på rusfeltet.

#13punkter13tekster13dager

La oss overgå Portugal i ruspolitikken

Når innholdet i norsk rusreform skal utformes bør vi ikke ta sikte på Portugal. Vi bør sikte på å bli enda bedre.

Vi vil gjerne gratulere deg, Helseminister Bent Høie, med valget. Du gikk tidlig i valgkampen inn for et skifte i ruspolitikken og vi har store forventninger om at du vil starte arbeidet for å få innført den såkalte Portugalmodellen i Norge. Denne modellen har hatt stor suksess, men den norske versjonen kan og bør bli enda bedre.

Portugal på norsk?
Syv av ni partier tar nå til orde for en ny ruspolitikk basert på omsorg fremfor straff i sine partiprogram. Dette er i tråd med anbefalinger fra bl.a. Verdens Helseorganisasjon, Internasjonale Røde Kors, FNs høykommissær for menneskerettigheter, Human Rights Watch og en rekke toneangivende medisinske tidsskrift, som British Medical Journal og The Lancet. Selv i Tidsskriftet for Den norske legeforening har en rekke leger og relevante fagfolk tatt til orde for avkriminalisering. Dette er meget lovende, men det er fremdeles mye som skal enes om – og ikke minst mye som forbudstilhengere vil kjempe imot. Det kan altså bli en såkalt rusreform i Norge, men innholdet i den er uklart.

Mange ser til Portugal der bruk og besittelse av rusmidler ikke straffes med bøter eller fengsel, men der helse- og sosialhjelp tilbys ved behov. Dette ble innført i 2001 og har gitt oppsiktsvekkende gode resultater som politikere verden over har strømmet til for å lære. International Narcotics Control Board (INCB) mener at Portugal har funnetden beste løsningen som er mulig innenfor internasjonale konvensjoner. Bruken av illegale rusmidler er ikke høyere enn i Norge, overdosetallene kan nesten ikke sammenlignes (15 ganger så mange dør av overdose i Norge enn i Portugal) og bruken av heroin har gått dramatisk ned etter reformen. Dette skyldes ikke avkriminaliseringen alene, men en kombinasjon av at de veldokumenterte skadene av straffepolitikken betydelig reduseres samtidig som ressurser frigjøres og muliggjør en satsning på nytenkende helse- og sosialpolitiske virkemidler.

Andre land å lære av
Andre land har også gitt verden ny erfaring og kunnskap om avkriminalisering. I Seattle, USA, har LEAD-programmet gjort at mennesker som blir tatt med mindre mengder illegale rusmidler kan få hjelp i stedet for straff. I stedet for å bøtelegge brukerne henviste de til andre som kunne hjelpe dem med å finne bolig eller jobb. I motsetning til Portugal har man i LEAD-programmet bestemt at man heller ikke vil straffe salg av de samme mengdene illegale rusmidler, ettersom de som selger brukerdoser ofte er de samme menneskene som man vil hjelpe.

University of Washington har publisert en evaluering av virkningene av LEAD-programmet. Sammenlignet med de vanlige rettslige virkemidlene hadde brukerne som inngikk i LEAD-programmet 60 prosent lavere sannsynlighet for å bli arrestert og 39 prosent lavere sannsynlighet for å begå nye forbrytelser. Disse og en rekke andre funn indikerer at sosiale tiltak er bedre for individet og samfunnet enn strafferettslige midler.

Fra rapporten til The Lancet om folkehelse og ruspolitikk kan vi også lese om erfaringene fra Tsjekkia, som i sin utgang fra Sovjetunionen plasserte bruk av illegale rusmidler utenfor strafferetten. Rusmiddelbruk ble deretter et stort politisk tema på 90-tallet som endte med en kriminalisering av all illegal rusmiddelbruk i 1998. Heldigvis sørget myndighetene for at en rekke forskere, ledet av Tomas Zabransky, skulle studere og evaluere lovendringene. Resultatene var klare: ingen reduksjon i rusrelaterte skader eller tilgjengeligheten av illegale rusmidler til tross for bruken av store fengsel og politiressurser. Loven i 1998 ble dermed erstattet med en avkriminalisering for bruk og besittelse av en gitt mengde illegale rusmidler i 2010.

Alle disse erfaringene, og mer, bør inkluderes i en norsk rusreform. Her er noen råd til politikerne når en rusreform basert på “omsorg fremfor straff” skal implementeres i Norge:

Råd 1: Tvang og urinprøver er et dårlig utgangspunkt
For det første bør vi prioritere dem som er motivert for behandling fremfor å presse dem som ikke ønsker det inn i behandling. En norsk studie ved Sørlandet Sykehus viste at tvangsbehandling av rusavhengige på døgninstitusjon hadde liten eller ingen virkning på deres psykiske plager seks måneder etter innleggelse, og årsaken var sannsynligvis et tilbakefall til rusmisbruk. De som fikk døgnbehandling på frivillig basis hadde i motsetning til tvangsinnlagte opprettholdt de positive endringene fra behandlingen.

Den danske overlegen Peter P. Ege konkluderer i sin gjennomgang av fordeler og ulemper ved urinkontroller at det ikke foreligger dokumentasjon for dets bruk, men at det er dyrt, ydmykende for pasient og personale, og har formentlig en negativ virkning på den terapeutiske allianse og behandlingseffekt.

Råd 2: De fleste rusbrukere må ikke behandles
Norske politikere må ta innover seg at i et system med begrensede ressurser kan vi ikke dytte alle som bruker illegale rusmidler til behandling. De aller fleste brukerne av illegale rusmidler er slik som de fleste brukerne av alkohol, nemlig rekreasjonell brukere uten rusrelaterte problemer. Skal alle som bruker slike stoffer sendes til behandling får vi også en tilnærmet umulig oppgave, når så mye som 1 av 4 på byen i Oslo nylig har brukt illegale rusmidler og hele 67% oppgir å ha brukt illegale rusmidler en gang i livet.

Råd 3: Straff fungerer ikke
Noen partier vil slutte å straffe dem som allerede har rusproblemer, og fortsette å straffe alle andre, som ungdom i risikosonen. Studier fra Australia viser at ungdommer som fikk strafferettslige reaksjoner for besittelse av cannabis, oftere fortsatte å ruse seg og begå kriminalitet enn de som ble henvist til ikke-strafferettslig oppfølging. Dette burde ikke være overraskende. Ved å gi sårbare personer en kriminell identitet og rulleblad har vi fratatt dem muligheter og forsterket deres følelse av utenforskap. Strafferettslige midler er ikke effektive virkemidler i folkehelsevitenskap. 

Når Norge etter hvert skal implementere en rusreform er det viktig at vi gjør mest mulig rett helt fra starten av. Da må vi slutte å kriminalisere rusbrukere, uansett om de har problemer eller ikke. Vi må bygge et system på tillit fremfor frykt, og vi må prioritere dem som er motivert for - og trenger behandling. 

En krig mot mennesker

Det er vanskelig å se hvordan krigen mot narkotika kan fortsette uten å gå på bekostning av menneskerettighetene.

Alle mennesker er født frie, med samme menneskeverd og menneskerettigheter.De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.(Artikkel 1 fra FN-deklarasjonen for menneskerettigheter,1948)

Menneskerettighetene skal gjelde absolutt alle mennesker, uansett hvem de er og hvor de bor. Det er den enkelte stats plikt å sikre dem. Likevel er det noen grupper rettighetene ikke ser ut til å gjelde likt for. Mennesker som bruker ulovlige rusmidler er én slik gruppe.

Retten til liv og helse

På Filippinene har bilder av halvnakne, bakbundne menn skutt til døde blitt dagligkost. Duterte selv skal ha sagt “Hitler massakrerte tre millioner jøder (…) det er tre millioner rusavhengige (…) jeg ville slaktet dem med glede (…) for å få slutt på problemet landet mitt har og redde neste generasjon fra fortapelse”.

Dutertes massedrap er likevel for småplukk å regne sammenlignet med det antall liv som har gått tapt verden over som følge av krigen mot narkotika. Selv om man skulle se bort fra alle menneskeliv som går tapt i krigene kartellene seg i mellom, eller som følge av de enorme pengestrømmene til kriminelle miljøer, er det likevel enorme humanitære tap på grunn av krigene mellom kartellene og myndighetene.

I Indonesia rapporterte 60% av de spurte injiserende rusbrukere om fysiske overgrep fra politiet. Frykten for bøter, fengsel eller andre straffer har også ført til dødsfall, fordi dette medfører at mange brukere kvier seg for å oppsøke nødvendig helsehjelp. Dette gjør at deres helserettigheter nedfelt av FN ikke blir oppfylt. Ved å hindre injiserende brukere tilgang til rene nåler har man fått spredning av sykdommer som HIV, hepatitt B og C, sykdommer som har kostet mange liv og redusert livskvaliteten til tusenvis av mennesker. Ettersom bruken i seg selv er kriminalisert kvier mange seg for å kjøpe testutstyr som kan vise om det de har kjøpt er rent, eller inneholder andre farligere stoffer.

Retten til ikke å bli diskriminert

Dessverre er heller ikke loven lik for alle. London-baserte Release gav ut en rapport i 2013 som viste at svarte og asiatiske mennesker i Storbritannia har betydelig større sannsynlighet for å bli stoppet og ransaket av politiet enn hvite. Svarte mennesker hadde ifølge rapporten seks ganger høyere sjanse for å bli stoppet og ransaket. Erfaringer fra flere land, blant dem USA, har vist at det oftere er minoriteter som blir straffet. Det er i stor grad fattige bønder i U-land som rekrutteres til produksjon, og dermed utsettes for livsfare når kartellene skal tas. Det er også stort sett arbeidsløse eller fattige menn som rekrutteres til kurérjobbene, og mennesker i sårbare og desperate livssituasjoner som rekrutteres til salget på gaten.

Retten til privatliv

Rusmiddelbruk er først og fremst en privatsak for folk flest. Hele 90% av alle verdens rusmiddelbrukere sliter hverken med avhengighet eller andre problemer som følge av rus, og bruker kun sporadisk uten å skade seg selv eller andre. Her har vi altså en aktivitet som ofte bidrar positivt til folks liv uten å skade andre – noe man skulle tro var beskyttet av menneskets rett til ikke å utsettes for uforholdsmessig innblanding i privatlivets fred.

Retten til religionsfrihet

Det har nylig blitt stilt spørsmål, blant annet av tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, om hvorvidt bruk av psykedelika er beskyttet under menneskers rett til tankefrihet og fri religionsutøvelse. Det er en rekke trossamfunn verden over der psykedeliske stoffer står sentralt i religiøse ritualer, og har gjort det i opptil flere tusen år. Mange av de samme stoffene brukes også til spirituell og emosjonell utvikling av et økende antall ikke-religiøse folk, en praksis som til dels støttes av nyere forskning på stoffenes terapeutiske bruksområder.

Vi trenger en rusreform

Krigen mot narkotika er blitt en krig mot de fattigste og mest sårbare menneskene verden over. Norge kan gå foran og vise at her skal menneskerettighetene gjelde for alle. Avkriminalisering vil redusere antall lovbrytere og bedre den sosiale situasjonen for de som sliter med avhengighet, samtidig som det blir enklere å oppsøke hjelp når frykten for straff blir borte. Hvert år gjør kriminaliseringen at omkring 3000 milliarder kroner ender opp i lommene på organiserte kriminelle, og den korrumperende effekten disse milliardene har, er vanskelig å overvurdere. Vi vet at disse pengene destabilisererdemokratier og finansierer terrorisme, slaveri og menneskehandel.

Vi ber derfor våre politiske ledere om å komme sammen for å endre en politikk som har feilet. Det er på tide å tilby omsorg i stedet for straff. Vi bør utrede ulike reguleringsmodeller for å frata kriminelle inntekter, gi fattige bønder et legalt levebrød og avhengige en legal, medisinsk tilgang. Vårt fokus må være på å forebygge rusmiddelrelaterte skader, gi flere et verdig liv og respektere våre grunnleggende menneskerettigheter. Først da kan vi si at vi jobber for en tryggere og mer human ruspolitikk

Terningkast-rangering av partienes ruspolitikk høsten 2017

Ved høstens valg er stortingspartiene delt om kursen videre i ruspolitikken. Mens noen fremdeles vil beholde den tradisjonelle forbudslinjen, vil flere partier følge helseminister Høies forslag om å overføre ansvaret for oppfølging av rusmiddelbrukere fra justis- til helsesektoren, og enkelte tar til orde for å utrede modeller for regulering av flere rusmidler. Trolig står landet overfor en historisk omlegging av ruspolitikken, hvor fremtidens brukere vil møtes med mindre straff og mer hjelp. Men hvilke partier har nyskapende idéer, og hvilke sitter fast i fortidens fantasier?

Rangeringen er basert på samtidens politiske muligheter, og vil derfor ikke gjenspeile hva som er en ideell ruspolitikk på generell basis.

Skjermbilde 2017-09-02 kl. 20.02.02.png

Kristelig Folkeparti

+

KrF vil ha relevante behandlingstilbud som passer for den enkelte, og sikre kapasitet til at rusavhengige kan få rask hjelp når vedkommende selv er motivert. Partiet vil styrke rusomsorgens ettervern og ønsker overdoseteam i landets største byer. De vil også avvikle taxfree-ordningen for alkohol og tobakk.

-

KrF omtaler rusfrihet som det eneste målet for behandling av rusavhengige, og ønsker kun å satse på tiltak med dette mål. Partiet setter tilsynelatende likhetstegn mellom rusmiddelbruk og avhengighet, og skiller ikke mellom sterke og svake ulovlige rusmidler. KrF vil heve straffenivåene for omsetning av selv små kvanta, for å «begrense mengden av narkotika som omsettes». Videre vil de ikke tillate tiltak som er «etisk utfordrende» eller «legaliserer misbruk av narkotiske stoffer». Her inngår livreddende og velfungerende tiltak som sprøyterom og heroinassistert behandling, og de vil redusere tilgangen til substitusjonsbehandling i LAR.

 

Kristelig Folkepartis ruspolitikk er basert på nullvisjoner og grunn forståelse av rusproblematikk, og deres programforslag er et stort skritt baklengs fra dagens situasjon. De får likevel poeng for å ville avvikle taxfree-ordningen.

Terningkast 2


 

Fremskrittspartiet

+

FrP vil etablere akutte alternative botilbud for brukere som har behov for dette i forbindelse med rehabilitering. Partiet vil også utvide bruken av Nalokson-nesespray (nødhjelp ved overdosetilfeller red. anm.) som en nasjonal ordning.

-

FrP vil skjerpe straffene for alle typer kriminalitet, noe som innebærer en fare for strengere straffer for bruk og besittelse, siden partiet vil holde rusmiddelproblematikk innenfor justissektoren. Partiet vil beholde dagens forbudslinje, ønsker ikke å inkludere heroinassistert behandling i LAR og vil tillate bruk av tvang for å få rusmisbrukerne inn i behandlingsapparatet. De ønsker samtidig en mindre restriktiv alkoholpolitikk.

 

FrPs ruspolitikk preges av straffekåthet og manglende vilje til nytenkning, samt uansvarlig alkoholregulering.

Terningkast 1

 

SenterPartiet

+

Senterpartiet vil flytte oppfølgingen av narkomane fra straffesystemet inn i helsevesenet, og etablere nemnder etter portugisisk modell som vurderer tiltak for personer som pågripes for besittelse av narkotika til eget bruk. Partiet vil styrke ettervernet og bedre rusavhengiges helse ved å ha en nasjonal satsing på forebygging og behandling av leverbetennelse, med målsetning om å utrydde hepatitt C, og innføre fritak for egenandeler i helsetjenesten for personer med tung rusavhengighet.

 

-

SP nevner verken sprøyterom, heroinassistert behandling eller utredning av ulike reguleringsmodeller. At partiet ønsker alternative reaksjoner som «foretrukken reaksjonsform for ungdom», antyder at voksne brukere fremdeles vil møtes med tvangstiltak. SP bruker betegnelsen «narkomane» i partiprogrammet, og har misforstått bruken av gebyr i Portugal (de henviser til at det gis bøter, noe som ikke er korrekt).

 

Senterpartiet viser vilje til å bedre brukernes helse, men mangler en helhetlig forståelse av rusfeltets utfordringer.

Terningkast 3



 

Arbeiderpartiet:

+

Arbeiderpartiet vil erstatte dagens sanksjoner mot rus med alternative reaksjoner, og vil behandle rusmiddelavhengighet som et helseproblem og tilby nødvendig helsehjelp. Rusavhengige skal få helsehjelp, og slippe straff. Partiet ønsker også en bred satsning på lavterskeltilbud og ettervern.

-

Arbeiderpartiet vil forbeholde seg retten til å bøtelegge rusbrukere som kan sies «åpenbart ikke å ha et rusproblem». Et slikt skille mellom brukere og problembrukere vil gjøre det gunstig å påberope seg et rusproblem om man blir tatt.

Å skille mellom de som har problemer og de som ikke har det, er også en svært vanskelig oppgave, og mange sårbare vil kunne bli straffet. Dette vil dessuten være en dårlig prioritering av ressurser idet flertallet aldri utvikler et rusproblem, og praksisen vil opprettholde en kriminell identitet for brukerne. Arbeiderpartiet virker å overse de negative konsekvensene kriminalisering av rekreasjonelle brukere kan ha; ville Jens Stoltenberg ha vært der han er i dag hvis han hadde fått et rulleblad for cannabisbruken sin som ung? Ville han ha kunnet gjøre samme karrière i politikken?  

 

APs forslag til ny ruspolitikk har gode idéer, men partiet viser liten vilje til å gi slipp på forbudslinjen.

Terningkast 4


 

Rødt

+

Rødt vil avkriminalisere besittelse av brukerdoser etter modell fra Portugal, styrke ettervernet og opprette brukerrom med bred tilgjengelighet. Partiet vil også bygge ut behandlingsplasser, styrke ettervernet og opprette programmer for å sikre arbeids- og botilbud. Rødt går inn for heroinassistert behandling, vil utvide medisinutvalget i LAR og stanse narkorazziaer i skoleverket.

-

I likhet med SV satser heller ikke Rødt på en utredning av ulike reguleringsmodeller. Selv om gode idealer preger partiets nye ruspolitiske linje, kunne denne gjerne ha vært mer detaljert.

 

Rødt har tatt et langt steg mot en gunstig ruspolitikk, selv om flere av programmets forslag er lite konkrete.

Terningkast 5



 

Høyre

+

Høyre vil overføre ansvaret for håndtering av rusmiddelbruk fra justissektoren til helsetjenesten. Partiet vil etablere flere behandlingsmetoder, og har en rekke forslag for å utvide behandlingsapparatet. Her åpnes det også for å forsøke nye skadebegrensende tiltak som heroinassistert behandling.

-

Høyre vektlegger at «et fortsatt forbud mot bruk og besittelse av narkotika er et viktig normdannende tiltak». Så lenge dette er forankret i lov, vil fremmedgjøringen av brukerne fortsette, og frykten for tvangstiltak vil fremdeles hindre mange i å søke hjelp.

 

Høyre har vist stor vilje til nytenkning på rusfeltet, men planens detaljer er uklare.

Terningkast 5



 

SV

+

SV vil avkriminalisere besittelse av brukerdoser med narkotika, og rette politiets ressurser mot selgere, smuglere og produsenter. Partiet vil redusere bruken av tvang, og utvide dagens sprøyterom til å bli brukersteder med bred tilgang. Videre ønsker SV å satse på skadereduserende tiltak som utdeling av brukerutstyr og muligheter for å få testet rusmidlene for skadelig innhold. Dette innebærer også en gjennomgang av LAR, økt satsning på heroinassistert behandling og tiltak mot Hepatitt C.

-

Tross forfriskende nytenkning, sikter ikke SV mot utredning av ulike reguleringsmodeller, noe som kan forsinke progresjonen mot en ideell ruspolitikk. Det er også problematisk å skulle skjerpe innsatsen mot selgere, da svært mye salg foregår brukere imellom.

 

SV har utformet en solid strategi som jevnt over fremstår kreativ og gjennomtenkt, om enn med forbedringspotensial.

Terningkast 5


 

Venstre

+

Venstre vil utrede ulike reguleringsmodeller og klassifisere rusmidler etter virkning og skadelighet. Partiet vil gjennomgå konsekvenser og kostnader ved dagens politikk, og endre lovgivningen slik at bruk og besittelse av små mengder ikke er straffbare handlinger. Venstre vil etablere nye lavterskeltilbud, utvide tilbudet for LAR og sprøyterommene og opprette flere behandlingsplasser.

-

Venstre vil styrke Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND), slik at flere rusavhengige kan dømmes til behandling fremfor fengsel når de gjør noe kriminelt. Et problem med dette er at køen av rusavhengige som søker behandling allerede er lang, og ordningen gjør det mulig å hevde å ha et rusproblem bare for å slippe straff.

 

Venstre var det første stortingspartiet som lanserte en alternativ kurs i ruspolitikken, og fremstår klare og tydelige i sin strategi.

Terningkast 6



 

Miljøpartiet de Grønne

+

MDG vil utrede ulike modeller for regulering, fjerne straff for bruk og besittelse av brukerdoser, og heller satse på skadereduksjon i kombinasjon med frivillige og individuelt tilpassede helsetilbud for rusavhengige. Partiet vil åpne for heroinassistert behandling, opprette åpne brukerrom med tilgang på kvalifisert helsepersonell i de større byene, og sette av penger til å redusere ventetid og generelt øke bredden i behandlingsapparatet.

-

Her er det lite å utsette, men det gjenstår å se om partiet vil stå imot kritikk fra ruskonservativt hold.

 

MDG var tidlig ute med nye tanker i ruspolitikken, og partiets nåværende strategi fremstår reflektert.

Terningkast 6

 

Global day of action: Support don't punish

26. juni markerte vi FNs dag for håndtering av verdens narkotikaproblemer, i Oslo og i Bergen. Foran Stortinget i Oslo var det god stemning med musikk, dans og taler sammen med våre gode samarbeidspartnere i LARnett, ProLAR, Normal og Foreningen Human Narkotikapolitikk.

Leder Ina Roll Spinnangr og nestleder Dagfinn Hessen Paust fra FTR var blant dem som hadde appeller i Oslo, mens leder av FTR Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, hadde appell i Bergen.

Vårt budskap var at ingen bør straffes for sin rusbruk, uansett om man har rusproblemer eller ikke. Å kriminalisere rusbrukere bidrar ikke til mindre bruk eller til mindre rusproblemer. Å gi unge og sårbare en kriminell identitet kan i stedet forsterke rusbruken, forverre livskvaliteten og øke sannsynligheten for en kriminell adferd.

Vi tok også opp menneskerettsbruddene som skjer over hele verden og behovet for å tenke nytt om målet er en tryggere og mer human ruspolitikk. 

Se film fra markeringen i Oslo her: https://m.youtube.com/watch?v=gK99kt0uXP0 

 

upload.png